Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om stoffets opbygning. Atomer og molekyler i faste stoffer, væsker og gassarter, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hastighet
Fri veilengde
Von SN, ;
å EE Å
SE SUNN å
400
350
Forestillingen om gassene som en slik
samling av molekyler .i rasende fart om
hverandre, kalles den kinetiske gassteori
og forklarer de fleste egenskaper ved gass-
artene. Men selv om de tall vi ga i oven-
stående tabell, synes noe usannsynlige ut
fra våre erfaringer fra dagliglivet, og selv
om vi sier gass-teori, så er der dog en meng-
de fakta og uigjendrivelige kjensgjerninger
som viser at denne forestilling om gassenes
konstitusjon er helt riktig. Vi skal nev-
ne noe nærmere bare om en av de vik-
tigste av disse kjensgjerninger, nemlig de
såkalte Brown’ske bevegelser.
Ser man i mikroskop på partikler av
tobaksrøk i luft eller yderst små oljedrå-
per, ser man at disse ikke på noen måte
beveger sig rettlinjet. De sitrer og ryster
uavladelig. Årsaken er at disse partikler
stadig er utsatt for støt fra gassmolekylene
fra alle kanter. Nu treffes hver partikel
milliarder av ganger hvert sekund, så man
skulde tro at disse støt ophevet hverandre;
men av og til treffes den av et molekyl som
har ekstraordinær stor hastighet, som nevnt
ca. 1500 m.sek.
0,0000185 cm.
N 0,0000106
på 0,0J00099
9480000000
4760000000
4065.000000
ovenfor. Det er årsaken til sitringen. De
Brown’ske bevegelser kan fotograferes, fil-
mes og utmåles. Alt stemmer med den ki-
netiske gassteori. Lettest og mest almindelig
er det å iaktta disse bevegelser i kolloidale
væskeopløsninger. Her er det væskemole-
kylenes bevegelser som er årsaken.
Tilslutt skal vi se på en merkelig fore- NG
teelse som kalles «flytende krystaller».
Dette fenomen sees særlig ved enkelte or-
ganiske stoffer med meget store og lang-
strakte molekyler. (Azoxyanisol og Azoxy- å
fenetol f. eks.) i flytende form. Moleky-
lene ordner sig som fyrstikker i en ryste-
maskin, eller slik som vedstykker ligger i
et vedlag. I større mengder væske blir
der mange slike bunter som ligger uregel-
messig, og gir væsken et noe ugjennemsik-
tig og krystallinsk preg. Ved opvarmning
kan man få hel uorden blandt molekylene.
Ved å sette to parallelle glassplater ikke
langt fra hverandre i væsken, opnår man
en fullkommen ordning i et lag mellem
platene. Stoffer som disse må nærmest ka-
rakteriseres’ som væsker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
