Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om stoffets opbygning. Atomer og molekyler i faste stoffer, væsker og gassarter, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
15
Be US PIDØNS FERNIKKE
hvis larver lever i stillestående vann.
Å AT, Å Disse larver henger i overflatehin-
TN på mN Å er | nen, og får derved luft. Ved å sprøite :
ee NG I å] et tynt lag med petroleum ut over E
å 4 de sumpige strekninger som tjente å
å som utklekningssted for milliarder av |
Å på moskitolarver, ødela amerikanerne =>
å I overflatehinnen. Derved hadde larve- å
BE lot! p ne intet å henge i. De sank tilbunds Gr
/ å 3
VA I IV og druknet simpelthen. Når moskito- å
fe HÅ ene er borte, er også feberfaren vekk.
0 Å Overflatehinnen forklarer en rek-
8 MÅ Å ke andre fenomener: såpebobler, ka- N
Å hU v pillaritetsfenomener, oljens bølgedem- 4
Å N X pervirkninger o. s. v., uten at vi her p
Å kan behandle detaljer om dette. Å
NM ) Pi Øker vi temperaturen i en væske, å
fr X Å vil den fordampe og gå over i gass-
ILN Å form, den tredje aggregattilstand. E
NY Di N Her farer molekylene om hverandre 3
På ar K regelløst og med stor hastighet. De å
PLA AVA støter mot hverandre og mot veggene E
ØSE N p Å
DD ZETT TNS må i et kar som elastiske kuler. Noen å
VA ag bestemt likevektsavstand mellem mo- 3
7 lekylene eksisterer ikke mere. En å
gass fyller ethvert volum som bydes i
Fig. 3. Tre småpartiklers Brorn’ske beve- den. Trykket i en gass, eller trykket ,
gelse, stillingene er avmerket for hvert mot veggene som begrenser et gass- å
30. sekund. volum, har nettop sin grunn i mo- E
| | lekylenes stadige støt mot veggene. E
kyler som befinner sig i et lag med dybde Disse molekyler er meget små, men uhyre 1
lik virkningssfærens | rådius, må være mange, og den hastighet de har er meget
utsatt for denne ensidige tiltrekning, og stor. Den avhenger forresten av tempera-
overflaten vil på denne måte prøve å pre5- tyren, vokser med voksende temperatur.
se væsken sammen OR den var €N ykke alle molekyler i en gass av konstant E
elastisk sekk av gummi. Det ef overflate- temperatur har samme hastighet. Tvert- å
en hevinker ut viråp på dennes 98 imot har de alle forskjellig hastighet, men i
får kuleform. Har man litt fett på en nål : : ;
å po en bestemt verdi er den sannsynligste og å
så den ikke fuktes av vannet, kan man å å
P NG Ä Å oftest forekommende, den sannsynlige ha- V
få den til å flyte ovenpå. Den hviler da Å G E E
å ; å ; UG stighet. Noen få molekyler går langsomt, 2
i en liten fordypning i overflatehinnen. Å : 3 |
Straks denne på en eller annen måte øde- 98 noen med ekstraordinær stor hastighet. p
legges, synker den tilbunds. I en gass med almindelig trykk er der *
Vi kan her nevne et lærerikt eksempel så tett av molekyler at der er ikke langt E
på hvordan fysikken får praktisk betyd- mellem hvert sammenstøt. Middelverdien :
ning. Da amerikanerne skulde bygge fer- av den avstand et molekyl tilbakelegger
dig Panamakanalen, måtte man først og mellem hver støt, kalles den midlere frie
fremst bekjempe feberen på en effektiv veilengde. I en liten tabell ser vi noen tall
måte. Franskmennenes arbeide på forhånd for sannsynlige hastighet, midlere frie vei-
hadde måttet opgis for en vesentlig del lengde og antall støt pr. sekund i noen i
på grunn av feberdødeligheten. Feberba- almindelige gasser ved 09 C og 1 atmosfæ- 3
sillene overføres ved en slags moskito, res trykk:
ard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
