Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra hjulet frem til rakettskibet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
åk
TIDENS TEKNIKK
FAN ped
Fra hjulet frem
«Samtiden» for 1906 (H. Aschehoug &
Co.s forlag) finnes en artikkel om luft-
seilas skrevet av nu avdøde dr. Bjarne Eide,
en av de mest fremragende norske journal-
ister som har levet. Dr. Eide var på den tid
bosatt i Paris, hvor flyvning var blitt en
motesak. Den unge og rike brasilianer
Santos Dumont, hadde som man husker i
1901 fløiet rundt Eiffeltårnet med en av
ham selv konstruert styrbar ballong eller
luftskib. Ballongseilas både med vanlige
og med styrbare ballonger var en daglig
foreteelse i Paris. Det arbeidedes også med
febrilsk iver på konstruksjonen av flyve-
maskiner, aeroplaner som de den gang alltid
kaltes, men Santos Dumont hadde ennu
ikke foretatt sin berømmelige første flyv-
ning med flyvemaskin, denne fant sted
den 12. november samme år.
Det var den nye motesport som gav
støtet til dr. Fides artikkel som behandler
luftseilasens fremtid. Selv om utviklingen
har fått et noe annet forløp enn dr. Fide
forutsa er artikkelen på mange måter like
aktuell idag som den gang. Særlig dr. Eides
utredning av hvordan han tenker sig at den
tekniske utvikling på samferdselens område
har foregått, er glimrende både sett og
skrevet. Vi tillater oss derfor å gjengi en
vesentlig del av artikkelen uten annen for-
andring enn med ny rettskrivning og tegn-
setning. Efter å ha omtalt den intense
flyvevirksomhet i Paris på den tid, fort-
setter dr. Eide som følger:
«Den tid da menneskene gjorde de før-
ste forsøk på å skaffe sig kunstige samferd-
selsmidler, er så fjern at selv den mest
drevne arkeolog vel neppe tør danne sig
noen mening om hvad der rørte sig i hjernen
på de første opfinnere. Men det er rimelig
å tro at det er hvad de har sett omkring
sig i naturen, der har satt urmenneskets
primitive tanker i bevegelse. Han har sett
dyr som har løpet avsted langt hurtigere
og meget lengere enn han selv var istand til.
De flinkeste av urmenneskene, tidens gode
hoder, opfinnerne, der jo utgjør en ganske
bestemt type som vel alltid har eksistert,
til rakett-skibet.
de fikk ikke sove om natten og hadde ikke
ro om dagen bare for tanken på, hvorledes
i all verden de skulde kunne komme like så
fort frem og holde like så lenge ut. Jeg
innbiller mig at de ivrigste av dem løp om-
kring i skog og mark for å avlure de hem-
meligheter dyrene satt inne med, de midler
hvormed naturen allerede hadde løst den
vanskelige opgave som den hadde satt sig
selv. De fanget formodentlig hurtige dyr
og studerte deres bevegelser, dissekerte dem
så godt de kunde for å komme efter hem-
meligheten. Og så gav de sig til, med de
fattige midler som stod til deres rådighet, å
eftergjøre dette hurtige dyr. For naturen
hadde jo løst opgaven, det var jo bare å
gjøre det efter. Selvfølgelig fikk ingen av
dem det til, og på den måte tenker jeg nu
at menneskene har kastet bort noen tusener
av år med ivrig og velment arbeide til ingen
nytte. Så endelig en dag kom det en som
kastet til side alt hvad de andre hadde
strevet med, og med ett ord skapte han
noe som før aldri hadde eksistert hverken
i den levende eller i den døde natur og heller
ikke i noe menneskes fantasi.
Han laget et hjul.
Dermed var opgaven løst. Hjulet er det
stadig fremad rullende grunnlag for den
umåtelige utvikling der er foregått like fra
den første klumpete vogn, trukket av men-
nesker eller av halvtemmede dyr, op til de
moderne kjempelokomotiver og automo-
bilene.
Og hele denne utvikling skylder vi, at
det en gang var en mann som gav en god
dag i all erfaring og resolutt vendte naturen
ryggen for annetsteds å
naturen nektet ham.
Noe lignende er vel tilfelle med sJØ- |
farten. Kanskje her naturen har kunnet
tjene som modell for det tenkende menneske.
Muligens var den flytende tømmerstokk den
første båt, muligens har andens svømme-
føtter tjent som forbillede for de første
årer, og disse hjelpemidler har menneskene
utviklet litt efter litt, og derved kan de
være kommet forholdsvis langt. Dette er
søke en hjelp som
DE SE AE
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
