Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra hjulet frem til rakettskibet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GP DN
TIDENS TEKNIKK
- mulig, men ikke nødvendig. Og riktig fart
i det hele kom det først da den første ge-
- niale sjømann reiste en mast på sitt skib
og heiste et seil på den. Da bar det avsted
med en uanet hurtighet og letthet. Menne-
skene hadde fra nu av blott å passe på
at kursen var den riktige — arbeide selv
slapp de.
Og jeg innser ikke, hvorfra denne første
store matros fikk sin ide, om ikke fra sitt
eget hode. Naturen omkring har vel neppe
gitt ham et eneste eksempel på en sådan
lokomosjon. Og dog er det seilet der er
drivkraften for sjøfartens utvikling helt til
de siste tider.
Når jeg tror, at det har gått således for
sig med disse ting, at man har famlet og
prøvet lenge, altfor lenge med det kjente
førenn endelig en våget spranget ut i det
ukjente og derved opnådde på sin måte det
som naturen allerede for lengst hadde op-
nådd på sin, ganske anderledes beskafne
måte — så er det fordi fremskrittets hele
historie viser den samme, i grunnen ubegri-
pelige tendens til å henge altfor lenge igjen
i den bløte myr av naturerfaringer og
opsamlet arbeide som vi går og vader i,
istedenfor resolutt å gå på med nytt der
hvor nytt kreves.
Det første forsøk på å benytte dampma-
skinen til å drive vogner frem, gikk ut på
at maskinen skulde stake vognen frem ved
hjelp av lange stenger som hang ut til
begge sider. Enhver hadde staket sig frem
i en båt, og det måtte da være mulig å stake
sig frem også i en vogn. Det var lett å
forsøke, og det var jo i grunnen ikke annet
man gjorde, når man gikk bak en vogn og
skjøv den fremover — benene gjør da tje-
neste som staker. På basis herav mente
man derfor, at istandbringelsen av det nye
kommunikasjonsmiddel måtte skje. — Men
Stephenson mente noe annet. Han overlot
det hele til hjulene — de skulde ikke bare
bære. men også trekke. Man spådde ham
ilde: hjulene vilde bare bli stående og svirre
rundt og vognen ikke komme av flekken. —
Stephenson gikk på — og han skapte da et
jernbest som rullet sig frem ved sig egen
kraft mot både vær og vind, og slikt et
rullende dyr var ikke sett før her på
jorden, og spesielt har naturen aldri vært
»
istand til å skape det. Men Stephenson
visste at menneskene kunde — og utviklin-
gen har som bekjent gitt ham rett.
Da den nye kraft skulde benyttes for å
drive skib frem på sjøen, gikk man frem —
på samme gale måte. Man tenkte: vi har —
jo allerede i hjulet et utmerket bevegelses-
middel på landjorden. Det gjelder altså
bare å avpasse det efter havets forhold. På
sjøen har vi et like så godt bevegelses-
middel i årene: — Altså kombinerer vi
begge og lager et skovlhjul.
Men nei! — Først da propellen kom,
blev det orden i det hele. Og en propell
har aldri eksistert, før i den manns hjerne
som skapte den. Ffterpå har
mennesker sammenlignet den med hai-
fiskens hale. Men åndrike mennesker vrøv-
ler bestandig, så også her. Hvalen bruker -
sin hale mer som en gutt der vrikker en
jolle frem med en åre, ikke som et damp-
skib der drives frem av propellen.
I overensstemmelse med denne opfatning
er innholdet av mine legmannstanker om
lufseilasen dette: alt hvad det hitinntil er
gjort i retning av luftseilas er tull, dumme
forsøk, ingen ting — mindre enn ingen ting.
Det er hårdt å felle en sådan dom om
store menneskers arbeide i over hundre år.
Men aldri har den klossethet ved de menne-
skelige fremskritt som jeg ovenfor har talt
om, vært mer fremtredende enn her. Til
deres undskyldning kan riktig nok sies at
svelget mellem det de stod på og det de
vilde hen til aldri har vært større enn
nettop her.
Som bekjent var det brødrene Mont-
golfier som opfant den første luftballong.
Det var en varm luftballong. Den var fylt
med almindelig luft og hadde en åpning
nedad, og under den gjordes et bål av halm.
Herved opvarmedes luften inne i ballongen,
og den gikk til værs med dem der var i
gondolen. Jeg antar at brødrene Mont-
golfier har blåst såpebobler i sin barndom.
Det man der gjør, er nettop å blåse luft
inn i små ballonger som straks går til
værs. Men det er dog genialt, smukt og
nydelig gjort av brødrene, på basis herav
å gjøre den første luftballong. Feilen var
at man i ballongen straks så det rette mid-
del til å erobre herredømmet over luftens
åndrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
