Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Fra hjulet frem til rakettskibet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I
rippvesrøkseke GONG
ratet blir redusert til det minimum som
behøves for å gi plass for passasjerene og
det øvrige nødvendige rum for betjening
og til medbringelse av proviant og spesielt
drivkraft. |
At det kan vise sig store vanskeligheter
for den praktiske virkeliggjørelse av dette
luftskib er klart for enhver. Men det er
likeså sikkert at prinsippet i og for sig er
mulig, og da vil den moderne videnskap
med sine enorme og mangeartede hjelpe-
midler til slutt overvinne alle vanskelig-
heter. Umuligheter eksisterer ikke lenger
praktisk, så sant selve prinsippet er riktig
og sundi.
Det er mulig at en mellemform vil bli
den mest praktiske, idet man delvis utnytter
luftens bærende evne. Men at rekylkraften
er den eneste virkelig praktiske drivkraft
for luftskibet, det anser jeg for aldeles
klart, og den har ennu aldri vært forsøkt.
Likeså visst som man kan gjøre en
drage så stor at den kan bære en mann,
likeså sikkert kan man lage en rakett så
stor at den kan føre med sig et eller flere
mennesker, og disse kan da med letthet
styre apparatet simpelthen ved å regulere
gassutstrømningens retning.
Dette er nettop en av de aller største
fordeler ved dette luftskib: at man direkte
anvender den ubegrenset store drivkraft
som styrekraft. simpelthen ved å forandre
dens retning efter behovet. Derved opnåes
jo den fullstendigste uavhengighet av luft-
forholdene.
*
Tenker vi oss nu et meget stort luftskib
konstruert på dette prinsipp og utstyrt med
proviant og drivkraft for lang tid, og lar
vi det så stige høiere og høiere op i luften.
ser vi til vår overraskelse at jo høiere vi
kommer, jo tynnere luften blir, og jo mindre
jordens tiltrekningskraft, tyngden, gjør sig
gjeldende, desto lettere, hurtigere og sikrere
går vårt luftskib.
Det næste blir da å konstruere nok et
luftskib med særlige foranstaltninger for
seilas i lufttomt rum: beholdning av luft
(flytende), stor motstandskraft mot trykk
innenfra. Når dette skib er ferdig, lar vi
det trøstig stå til og styrer op i atmosfærens
aller høieste lag og endog utenfor denne.
Sig.
Prinsipielt er det absolutt intet til hinder
for at vårt skib kan begi sig så langt det
skal være ut i det tomme rum.
Her ute vil man kunne opnå en ubegren-
set hastighet. Ti det er intet som motsetter
sig bevegelsen, og skibet vil derfor i det —
uendelige bevare den hastighet det har fått
ved en eneste eksplosjon i drivraketten. Og
hvis denne virker stadig, vil hastigheten bli
hurtig tiltagende slik at det intet er i veien
for at man kan opnå like så stor hastighet
som f. eks. en planet. Dermed er også
muligheten gitt for en interplanetær kom-
munikasjon, og reisen til månen blir ikke
lenger en chimære. Det er jo bare 50000
mil dit, og det er jo ingen distanse for et
rakettskib i tomrummet.
Ganske visst hersker det i verdensrum-
met forhold der vil legge vanskeligheter i
veien for en sådan reise. Men ingen av
disse vanskeligheter er så vidt jeg kan
forstå uovervinnelige.
Det hersker en stor kulde der ute, man
sier 2739 under null. Det er jo svært koldt,
men det skulde ikke være umulig å beskytte
sig mot denne kulde i innelukket skib, når
menneskene her på jorden, f. eks. i visse
deler av Nord-Amerika med letthet beskyt- —
ter sig mot en temperaturveksel på ca. 1009.
Ennvidere er atmosfærens trykk utenfra
ophevet der ute. Det måtte da treffes foran-
staltninger til vedlikeholdelsen av 1 atmo-
sfæres lufttrykk inne i skibet, og dette
måtte gjøres sterkt nok til å utholde et
sådant trykk. Dette er heller ingen umulig-
het — undervannsbåtene må utholde en
langt større veksling av trykk enn det her
er tale om, og de må også ta sin luft med
Et problem der er meget interessant er,
hvordan tyngdens ophevelse vil virke på
de mennesker som reiser i et sådant luftskib.
Vedlikeholden av 1 atmosfæres lufttrykk
vil sikre passasjerene mot alle de ubehage- —
lige følger av et ophold i alt for tynn luft.
Men vil ikke allikevel ophevelsen av selve
tyngden ha en skadelig innflytelse? Det
anser jeg det for umulig å svare på.
Men ganske eiendommelig må det bli
inne i skibet. Ingen forskjell på gulv og |
tak. Alt det som ikke er naglet fast, menne-
sker og ting, vil svirre rundt der inne som
«TJ
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Oct 28 16:53:37 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-6/0025.html
