Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Fra hjulet frem til rakettskibet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
KA
— av luften og dens forhold. Det må være
likegyldig for det om det er noen luft eller
ikke omkring det, og det må ikke søke noen
støtte eller hjelp av noen art i luften. Det
må være herre over luften — luften må
ikke være herre over det. Å
Det må bæres og løftes av en kraft som
utvikles og virker inne i selve maskinen, og
det må drives frem av den samme kraft
der må ha sitt angrepspunkt inne i appa-
- ratet selv, ikke utenfor.
Kun således er menneskene, skibets bygg-
-— mestere, herrer over alle de faktorer der
betinger skibets flukt. Ti den fasthet og
styrke man kan gi maskinen selv, er med
de moderne hjelpemidler ubegrenset, og den
kraft som utvikles inne i den, kan man
- også praktisk talt drive op så høit man vil,
uten noen grense.
Finnes det da en sådan kraft, et sådant
bevegelsesprinsipp at det opfyller disse
strenge fordringer?
Jo — det er nettop det det gjør, og den
er til med kjent av alle.
*
Tenk Dem en jerneylinder liggende på
et bord, og la den være lukket i begge
ender. Tenk Dem nu fremdeles at den er
fyllt med et eller annet sprengstoff, og at
vi lar det eksplodere f. eks. med en elek-
trisk gnist. Ft av to vil da hende. Hvis
eylinderen ikke er sterk nok, vil den springe
i tusen stumper; hvis vi derimot har gjort
den overordentlig sterk så den ikke sprin-
ger, da vil den simpelthen bli liggende
ganske stille og late som ingen ting var
hendt. Det er kun den sterke varme den
vil utvikle, som forteller, at det er foregått
noe inne i den. Ved eksplosjonen utvikles
det et enormt trykk inne i eylinderen, men
da denne er fullstendig lukket, vil trykket
i de forskjellige retninger opheve hinannen,
og det ytre resultat vil bli lik null.
Hvis vi nu lar eksplosjonen skje inne
i en annen cylinder som er åpen i den ene
ende, så vil det også her skje en plutselig
utvikling av et enormt trykk inne i cylin-
deren, men denne gang vil ikke trykket
bli like stort i alle retninger. Til sidene
hvor trykket støter på cylinderens vegger
vil trykkets virkninger opheves, men der-
imot vil det bli en meget stor forskjell på
det trykk der virker mot den lukkede ende,
og det der virker mot den åpne, hvor eks-
plosjonsgassen fritt kan strømme ut.
Det store trykk som plutselig virker
mot den lukkede ende innenfra, og som
ikke opheves ved et lignende trykk i «den
annen retning, vil drive cylinderen avsted
med stor kraft og hurtighet og med den
lukkede ende foran.
Denne nye drivkraft er intet annet enn
rekylkraften ved geværer og kanoner, eller
den kraft der driver raketten avsted
gjennem luften.
Vi kan derfor kalle det nye prinsipp for
luftskibet, «rakettprinsippet«.
Mange tror at raketten beveges derved
at den utstrømmende gass likesom slår mot
luften og derved driver raketten: fremover.
Det er som enhver der husker sitt pensum
i fysikk vet, alldeles galt. Drivkraften er
som. sagt forskjellen på trykket fremover
mot rakettens lukkede ende og bakover mot
dens åpne ende. Jo større denne forskjell
er, desto bedre går raketten.
forskjell blir desto større jo lettere gassen
kan strømme ut, jo mindre hindringer det
er for den, og aller størst vil den altså
være i et lufttomt rum, hvor enn ikke
luften hindrer.
*
Som man ser opfyller rakettprinsippet
nettop alle betingelser for det fremtidige
luftskibs bærende og bevegende kraft. Det
er aldeles uavhengig av luften i den grad
at det endog vil virke friest og best hvor
det ingen luft er til stede. Det søker ikke
på noen måte støtte eller hjelp i luften.
Det er sig selv nok.
Utformningen i detalj av dette luftskib
får vel overlates til de fremtidige opfinne-
res fantasi, enten det så blir som en
kjemperakett med gallerier langs sidene,
hvor det så blir lugarer og kahytter, eller
det blir et mer komplisert apparat med
drifts- og styreraketter anbragt på passende
steder.
Problemet er på denne måte med et slag
forandret. Man undgår fullstendig disse
kolossale tungt bevegelige uhyrer den optar
en umåtelig plass i luften for møisommelig *
å transportere en enkelt mann. Hele appa-
Og denne .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Oct 28 16:53:37 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-6/0024.html
