Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvor lenge kan vi lure døden?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
Hvor lenge kan vi lure døden?
m en meget aktverdig Oslo-borger
— han er død nu — blev det fortalt, at
han alltid før han drog på aketur, tok
sig et ekstra bad og sørget for å ha rent
og helt undertøi. Grunnen hertil var at
han visste, hvor farlig akesporten kunde
være, og hvor lett ulykken kunde være
ute. Og hvis han skulde bli såret eller
kanskje drept ved en akeulykke, (vilde
han ikke ha den skam sittende på sig, at
han ikke skulde være ren og proper. Det
kan oplyses at vedkommende var ansett
for å være en utpreget renslig mann. Til
tross for at denne borger var en meget
ivrig dyrker av akesporten,,og at han
bibeholdt denne lidenskap til han var en
gammel mann, var han aldri utsatt for
et eneste uheld av betydning. Leserne vil
muligens si at hans renslighet altså var
forgjeves. Selv om vi ikke nettop vil på-
stå det motsatte, er det allikevel høist
rimelig, at dette, at han fullt ut innså at
akesporten bød på visse faremomenter,
var grunnen til at han aldri var utsatt
for å bli skadet under akningen.
Vedkommende herre behøver slett
ikke å ha vært noen feig mann, han var
bare av den veloverveiede typen som
nok ikke unødig risikerer skinnet, men som
allikevel godt kan vise mot bare han vet
hvad han utsetter sig for. For alle som sys-
ler med trafikkregulering, eller hvis opgave
ellers går ut på å avverge ulykker, er disse
mennesker den ideelle typen. De er fullt
klar over at livet rummer en lang rekke fa-
rer. De mest utpregede av denne type er
sikkert av den mening at den veldige tek-
niske utvikling med alle dens moderne
frembringelser, som motorsykler, automo-
biler, flyvemaskiner og jernbanetog — som
raser avsted mot nye rekorder — alle de
hurtiggående maskiner og i det hele tatt den
stadig om sig gripende «maskinisering» i
alle fag og alle næringer og også innen hus-
holdningen, har øket keg for oss menne-
sker.
Hvordan er det så? Fr antallet av volde-
lige dødsfall svært stort, er iallet stigende,
og skyldes ulykkene i særlig høi grad den
tekniske og maskinelle utvikling?
Vi vet at det årlig års hele verden over —
inntreffer en mengde ulykker, og tallet er.
så vidt stort at alle våre bestrebelser bør
gå ut på å få det redusert. Men allikevel,
alle forhold tatt i betraktning, er det merk-
verdig at tallet ikke er større.
I De forente stater, hvor antallet av
ulykker med dødelig utgang procentvis er
større enn i noe annet civilisert land, er det
optatt en detaljert statistikk over slike ulyk-
ker med døden til følge. Selv om naturlig-
vis forholdene i U. S. A. på mange måter
og i vesentlig grad avviker fra forholdene
her hos oss, kan det ha sin interesse å se
litt på hvilke slutninger som kan keen
av denne statistikk.
Antallet av dødsfall forvoldt ved ulyk- |
ker, utgjør i U. S. A. i gjennemsnitt årlig —
80,6 pr. 100000 mennesker. Heri er altså
ikke medregnet f. eks. selvmord. Tallet er -
næsten dobbelt så stort som det tilsvarende
for England. Ifølge den samme kilde er
tallet for Danmark 24,5, og selvmord er da
til og med inkludert. For Norge og Sverige
skulde vi tro at tallet ligger nær op til det
som Danmark kan opvise. I U.S. A. løper
man altså tre ganger så stor risiko for å
omkomme som i Skandinavia.
Hvor er det så at risikoen er størst? Er
det under arbeidet eller i privatlivet?
Ifølge den amerikanske statistikk løper
man en langt større fare i sin fritid enn i —
sitt arbeide. Og hjemmet skal slett ikke
være en så trygg havn som det i alminde-
lighet har ord for. Omtrent en tredjedel av
alle de ulykker med dødelig utgang som
hvert år inntreffer, hender i hjemmene.
Disse ulykker krever årlig omtrent 30000
liv. I mange tilfelle er det trappene som —
rummer det største faremoment, videre
glatte gulv, tepper som glir vekk under føt-
tene på en, skranglete gardintrapper og
meget annet. Fall må belastes med 30 pet.,
forbrenninger og skolding av varm væske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
