Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvor lenge kan vi lure døden?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS
TEKNIKK EG
med hele 28 pct., gassforgiftninger med 15
pet. Badekar er ikke så farlige som man
ofte vil ha det til, ved en foretatt stikk-
prøve blev det funnet at av 2317 fall med
døden til følge, hendte bare 19 i badekaret.
Det alt overveiende artall skyldtes fall i
trapp. fen
Når ens eget hjem rummer så mange
farer, hvilken risiko løper man så, når man
våger sig ut i den myldrende trafikk uten-.
for?
Direktøren for «Bureau of Standards»
uttaler blandt annet:
«Hver eneste dag omkommer det mange
mennesker, og visse grupper av ulykker
skyldes moderne innretninger som bruken
av motorsykler, jernbanetog og forskjellige
maskiner i fabrikkene. De ferreste er klar
over hvilken uhyre beskatning menneskene
årlig er utsatt for i form av ulykker som
enten krever menneskeliv eller medfører
alvorlige kvestelser. Antallet av ulykker
med døden til følge er kommet op i 100000
årlig, og dette tall er langt større enn de
amerikanske tap i verdenskrigen».
Det kan dog ikke på noen måte påståes
at teknikken under sitt : veldige kappløp
mot nye hastighetsrekorder har undlatt å
ta tilbørlig hensyn «til sikkerheten. Elevato-
rer, jernbanene, flyvemaskinene, ja selv den
store ulykkesfuglen, automobilen, er fra et
mekanisk standpunkt sett blitt stadig sik-
rere. Antallet av bilulykker øket riktig nok
i tidsrummet 1922 til 1930 med hele 57 pct.,
men i de fleste tilfelle var det den menne-
skelige faktor og ikke mekaniske mangler
som var ansvarlige. Bare i 7 tilfelle av
100 inntraff ulykkene når bilene blev brukt
i forretningsøiemed, de andre 93 pct. hendte
under fornøielseskjøring. I de fleste tilfelle
skyldtes ulykkene uvørrenhet eller uop-
merksomhet fra førerens side. Årsaken til
det stigende antall bilulykker mener man
ikke så meget skyldes den økede kjøre-
hastighet i sin almindelighet. Med en øvet
og flink chauffør er det slett ikke så sikkert
at det er så meget tryggere å kjøre med 40
km:.’s fart pr. time enn med 80 km., for i
det siste tilfelle vil han som regel være
langt mer aktpågivende enn ved lavere
kjørehastighet. Den avdøde sir Henry
Seagrave skal en gang under forberedelsene
til en av sine rekordkjøringer på Daytona
Beach ha sagt:
«Videnskapen kan overvinne nær sagt
enhver vanskelighet, men bare ikke det
menneskelige moment. Langs en god vei
løper en øvet chauffør større risiko når han
kjører med 40 km. pr.stime enn når han
kjører med 65. Når farten er 40 km. har
han let for å kjede sig, han er tilbøielig til
å være uopmerksom og likeglad. Fr farten
65 km., er han lys våken og har hele sin
opmerksomhet henvendt på kjøringen og
veien foran sig».
Selv om naturligvis Seagrave har rett i
at videnskapen og teknikken, iallfall ikke
på bilområdet, er istamd til mekanisk å
erstatte den menneskelige tenkning, så kan
man dog på forskjellig måte gi ham mer tid
til å tenke. Opfinnelsen av firehjuls brem-
sen har vært et skritt i den retning. Ved
hjelp av firehjuls bremsen kan man ved en
kjørehastighet av 40 km. i timen stanse på
omtrent halvparten så lang veistrekning,
som før, følgelig får chaufføren dobbelt så
lang tid til å tenke og handle. Når vi erind-
rer hvordan en bil ofte blir mishandlet og
vanskjøttet, og allikevel hvor sjelden en
ulykke skyldes feil ved bilen, må man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
