Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Idrettens teknikk: Diskoskast, av Torbjørn Strand - I forrige nummer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3
å
M
;
å
E
Å
dere illustrasjonene, som gir en kanskje vel
så god forståelse av stilen som noen tekst.
Tilløpet begynner som man vil se med
at høire arm og side svinges godt tilbake
og knærne bøies litt dypere, hvorpå krop-
pen med høire arm og skulder stadig godt
tilbakeført dreies rundt til venstre på ven-
stre ben, således at høire fot tar marken
igjen omtrent midt i ringen. Dreiningen
fortsettes nu på høire fot slik at sluttelig
venstre fot tar marken ved ringens for-
kant; noe fremad venstre for høire ben
i forhold til kastretningen. Nu begynner
da selve utkastet: Høire ben strekkes kraf-
tig først, høire hofte og side vris kraftig
rundt mot venstre. Venstre ben brukes
under dette bare til å støtte imot med. Un-
der tilslaget skal høire arm og skulder gå
- samtidig frem, og ha en godt tilbakeført
stilling ved utkastets begynnelse, særlig må
man passe på at skulderen ikke nykkes
frem før armen. Som siste fase i kastet
kommer selve armslaget, armen slår kraf-
tig over mot venstre skulder, og diskossen
forlater hånden over pekefingeren, med en
rotasjon som med urviseren. Man kan alt-
så her også som Anderson gjør, forsøke sig
på å slenge diskossen ut med et hopp. men
dette ser vel i grunnen mere flott ut en»
det påvirker kastlengden til det bedre.
Hvis man gjør utkastet uten hopp, kan
man ta fotombytte eller ikke efter utkns-
tet, som man selv vil.
Man må få tilløpet til å gå så fort som
mulig, men ikke så fort at det ødelegger
beherskelsen av kastet. Grensen her får
man finne frem til selv. Ennvidere skal
tilløpet gå i en viss rytme, slik at den før-
ste omdreining gjøres nærmest som et hopp.
Det vanskeligste ved diskoskast er vel
å få ordentlig til «slaget» på diskossen i
utkastet. De almindeligste feil er at skul-
deren rykkes frem før armen slik at det
blir et rykk i kastet, en annen meget al-
mindelig feil er at man «slår under», d. vw.
s. armen kommer under skulderens plan
istedenfor å
mislykket. Mange er også tilbøielig til å
slippe diskossen for tidlig, så den får en
bane for langt til høire i forhold til den
den skulde ha efter kasterens stilling, dis-
kossen forlater da hånden før den har fått
meddelt den rotasjonsenergi kasteren kun-
de gitt den om han hadde holdt litt lenger
på den. Og endelig er det rytmen i tilløpet
som det skorter på.
I det hele tatt kan man vel med beret- |
tigelse si at alle feil som gjøres under
utkastet i diskos kan tilskrives en feil i
tilløpet. Blir nemlig tilløpet riktig utført
kommer man med kroppen og kastarmen i
den riktige stilling til utkastet og da går
resten av sig selv. Og da igjen utgangs-
stillingen for en vesentlig del bestemmer
tilløpet, kan kanskje en feil i utkastet skyl-
des en dårlig utgansstilling, og man bør
kanskje gå helt tilbake hit og eksperimen-
tere sig frem for å finne den eventuelle
årsak.
I forrige nummer
har det dessverre innsneket sig en trykk-
feil som imidlertid ingen kan være i tvil
om er en trykkfeil. I artikkelen: Bjerg-
ningen av undervannsbåten «S — 51» heter
det at fire fjerdeparter av vår klode be-
står av vann. Det vilde ikke ha vært greit
å være oss hvis det hadde vært tilfelle.
Det skulde ha stått: All den stund tre fjer-
departer av vår klodes overflate består av
vann. .
være i planet, og kastet blir
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
