Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bil a-b-c. av R. Gulbrandsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EE KA ra
å
ar Me SP
ad i $a il
ee ea dd KE Ad
ee KE
AA
GAPND
Ed ad NG
Av R. Gulbrandsen, bilingeniør ved Statens Teknologiske Institutt.
et organ som overfører motorens driv-
kraft til bilen for øvrig kaller vi kob-
lingen eller clutchen.
Av disse har det i tidens løp vært mange
og forskjellige konstruksjoner, og vi kan
nu se tilbake på en lang utvikling på dette
område.
Den første type som fikk almen anven-
delse var det vi nu kaller en konisk lær-
clutch, — som vist i fig. 1. Selve sving-
hjulet er her tildannet som en konus, og
den bevegelige koblingsdel som er utformet
som en tilsvarende konus har et belegg av
lær. En stor centralfjær presser så de to
deler mot hverandre. Vi får på denne
måte en friksjonsforbindelse som overfører
motorens drivkraft gjennem clutchakselen
til gearboksen Hvor stor kraft en slik
clutch kan overføre er avhengig av hvor
stor diameter og hvor stor konisitet frik-
sjonsflatene har, samt av fjærtrykket.
Denne type clutch er nu næsten helt for-
latt, fordi den ikke kan gi en særlig elas-
tisk tilkobling. Den tåler ikke å «slure»
med for da blir lærbelegget snart brent
av friksjonsvarmen, — og hvis belegget
tørker inn eller lagringene i clutchakse-
len blir det minste slitte, får den tendens
til å «hugge».
Man gikk derfor over til å bruke det
vi nu kaller plafeclutcher. Av disse er
det mange konstruksjoner.
Den eldste og muligens den solideste
type som noensinne er laget av flerplate-
clutchene. De kan enten være «våte» el-
ler «tørre».
Våt, kalles en clutch når platene rote-
rer i olje, som f. eks. på den gamle Ford
T-modell, eller i en blanding av olje og
parafin. Tørr kalles derimot clutchen når
der ingen væske anvendes. I det tilfelle,
— og det er det mest almindelige, benyttes
gjerne stållameller som er påklinket et
friksjonsbelegg «av samme type som al-
mindelige bremsebånd.
Ved enhver flerplateclutch anvendes all-
tid to sett plater som vist i fig. 2. Det
ene sett plater roterer med svinghjulet,
og vil altså alltid være i bevegelse når
motoren går. Disse kalles de «drivende
plater». Det annet platesett de «drevne
plater», er anbragt mellem de andre. De
er festet til clutchakselen, roterer altså
med denne, og overfører derved kraften
videre inn i gearboksen.
Hvor stor kraft disse clutcher kan over-
føre avhenger av friksjonsflatenes stør-
relse, av antal plater og av fjærtrykket
som presser platene sammen. Hvad fjær-
trykket på clutchen angår så lar det sig
ikke praktisk øke ut over en viss grense,
for da blir clutchen tung å betjene, — det
vil si der må et stort fottrykk til for å trå
clutchen fri. Likeledes er platenes diame-
I Å
Chrteh gear-AN
ee
; N
Clutch broke –-3
| ClutcR rist bearundg Å 06
NN ; Å
N Cieb Å spring mr
ir rORK shaft mo mn
Fig. 1. Konisk lærclutch.
å
0
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
