Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De lette metallers tidsalder — aluminiumsalderen. 1. Aluminium og aluminiumsforbindelser. Fra blomsterpotter til edelstener — fra tesiler til luftskib
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GE AP
3 De lette metallers tidsalder — aluminiumsalderen.
Vil den nye kulturepoke begynne i 1942?
Litt om de lette metaller og deres viktigste forbindelser.
Å »
1. Aluminium og aluminiumsforbindelser.
Fra blomsterpotter til edelstener —
fra tesiler til luftskib:
luminium finnes riktignok ikke ge-
digent i naturen, men dets salter der-
imot finnes i store mengder. Aluminium
er det mest utbredte av alle metaller.
Efter Clarke skal 7,25 pet. av den del av
jorden vi kjennér, bestå av aluminum.
Av samtlige grunnstoffer, både metaller
og ikke metaller, er det bare surstoff og
silicium som er mer utbredt. Surstoff
som inntar en overlegen første plass, bi-
drar med omirent halvparten av vekten
av den kjente del av jordkloden. Grunn-
stoffene silicium, aluminium, jern, kal-
cium, kullstoff, magnesium, natrium, ka-
lium og vannstoff danner sammen med
surstoff 99 procent av jordskorpen. Det
blir altså bare beskjedne 1 procent igjen
på alle de andre grunnstoffer tilsammen.
Aluminium danner den karakteristiske
grunnbestanddel i lere. Det fremtrer her
i kjemisk forbindelse med surstoff, alumi-
niumoksyd altså. Den kjemiske betegnel-
se for surstofforbindelser er som bekjent
oksyd. På grunn av at lere uten om alu-
miniumoksyd bare inneholder små meng-
der av andre grunnstoffer som nærmest
må betraktes som forurensninger, kalles
ofte aluminiumoksyd rett og slett for ler-
jord. i
Våre blomsterpotter er intet annet enn
slik lerjord, som er formet og brent, det
vil si aluminiumoksyd. Alle våre andre
lervarer og vårt stentøi består også for den
vesentlige del av lerjord. De kan være
glaserte eller ikke, de kan være tarvelige
eller kostbare, stygge eller vakre. de kan
pynte sig med navn som fajanse, kera-
mikk, majolika eller terrakotta, de består
allikevel for den alt vesentlige del av den
samme grunnbestanddel, lerjord. De bil-
ligste sorter av våre tallerkener og kopper
er laget av lerjord. Porselenet derimot
primitive folkeslag kjenner
består ikke av aluminiumoksyd alene.
men av en kjemisk forbindelse av alumi-
nium, surstoff og silicium, det såkalte
aluminiumsilikat eller lerjordsilikat som
det også benevnes.
Mursten og taksten består også for den
vesentligste dels vedkommende av alumi-
niumoksyd. Hvor lenge menneskene har
kjent kunsten å bruke brent lere som byg-
ningsmateriale, skal vi ikke kunne si.
Men —=pottemakerkunsten har —allerede
vært kjent i oldtiden. Og selv de mest
kunsten å
lage sig forskjellige lervarer. %
Også andre av aluminiumsaltene har
vært anvendt i forskjellige øiemed. De
gamle romere samlet sammen salter fra
det øverste jordlaget i vulkanske egner,
deriblandt var også aluminiumsulfat som
var et storartet beisemiddel når de skulde
farve sitt tøi med purpur som fønikerne
skaffet dem. Aluminiumsulfat eller kon-
sentrert alun som det i almindelighet kal-
les, brukes ennu til dels i farveriet. Papir-
industrien benytter det i stor utstrekning
som tilsetning til papir, som fyllstoff for
papir. ket ag
Men la oss vende tilbake til aluminium-
oksydet, lerjorden igjen. Under studiet
av lerjorden støter vi på en av de mange
eiendommelige variasjoner innen kjemien.
Det er vel få ting som står for oss som
billigere og mer hverdagslig enn en ganske
almindelig av de brune blomsterpottene.
Men det samme aluminiumoksydet, bare
uten forurensninger, krystallisert og far-
vet, gir oss noen av de vakreste og dyreste
edelstener i verden. De tilhører alle ko-
rundfamilien. -Alt efter farven har de for-
skjellige navn. Er farven blå, heter de.
orientalsk safir. Den blågrønne heter ori-
entalsk akvamarin, den grønne: orientalsk
smaragd, den røde: orientalsk rubin, den
fiolette: orientalsk ametyst, den gule: ori-
entalsk topas. Den sortblå kattesafiren og
den blekblå vannsafiren er mindre verdi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
