Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De lette metallers tidsalder — aluminiumsalderen. 1. Aluminium og aluminiumsforbindelser. Fra blomsterpotter til edelstener — fra tesiler til luftskib
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dl
TIDENS TEKNIKK —
fulle, men de er også aluminiumoksyd.
Det samme er smergel som er en kornet
varietet av korund.
Man skulde tro at det måtte være et
uoverstigelig svelg mellem en blomster-
potte og en av disse vakre edelstener, og
at bare naturen kan være istand til å
fremtrylle slike sjeldne kostbarheter. Det
er ikke så enkelt å finne ut hvordan natu-
ren har båret sig ad her, og da skulde
man tro det måtte falle vanskelig å kopi-
ere naturen. Vi vet vel heller ikke riktig
hvordan naturen har gått frem i dette
tilfelle, vi tror dog at maturen har brukt
hundrevis -av år til det. Men vi behøver
ikke kjenne naturens fabrikasjonsmåte:
Vi kan greie det allikevel. Og det tar oss
ikke mer enn noen få timer å lage de vak-
reste edelstener. Det er i dette tilfele ikke
korrekt å bruke betegnelsen kunstige edel-
stenet, men fabrikerte eller syntetiske.
For de syntetiske er like ekte og like full-
komne som de i naturen forekommende.
Man kan til og med si at de fabrikerte er
ennu mer fullkomne, for de er renere.
Rubiner av samme sammensetning og
utseende som de naturlige, bare ofte større
og mere feilfri, kan fremstilles ved å smelte
lerjord, hvortil som farvende bestanddel
er tilsatt litt kromioksyd, i en surstoff-
vannstoff-flamme. Lerjord-kromioksyd-
blandingen blåses i støvform inn på en
roterende cylinder av ildfast materiale
som er anbragt centralt inne i selve ovnen
i den nedadrettede flammes forlengelse.
På den roterende cylinders opadvendte
endeflate danner det sig hurtig en dråpe
av smeltet lerjord. Dråpen vokser sig efter
hvert større. Når prosessen ledes riktig, vil
det efter 6 a 12 timer ha dannet sig en
fullstendig regelmessig og rødfarvet klar
krystall av omtrent 10 grams vekt. Under
avkjølingen vil denne krystall i regelen
spaltes i to næsten like store halvdeler som
begge kan slipes på samme måte som de
naturlige.
Ved å erstatte kromioksydet med andre
farvende tilsetninger kan man få frem de
blå og gule safirer, den gule padparad-
schah, alexandrit med i dagslys smaragd-
grønn, i lampelys fiolett farve o. s. v. Skal
man lage den blå safir brukes som far-
vende tilsetning ganske små mengder kor |
naa: f. eks.
delighet Nes fra 6 naturlige dels vel
deres kraftigere, mer homogene farver,
dels ved inneslutningene som hos de fabri-
5 AEE
kerte (de syntetiske) stener oftest er luft-
blærer, hos de naturlige forskjellig slags
forurensninger, ofte i fast form. Men ofte
kan det være vanskelig eller så godt som
umulig å konstatere om en sten er natur-
lig eller syntetisk. Men allikevel er de na-
turlige de best betalte, og verdien har
tross konkurransen med de syntetiske holdt
sig godt oppe.
Det har særlig i Frankrike og Tyskland
vokset op meget betydelige fabrikker for
fremstilling av slike syntetiske stener.
Disse fabrikker fremstiller ikke bare
smykkestener, men også farveløse stener
som i stigende utstrekning har funnet an-
vendelse til forskjellige måleinstrumenter
og i finmekanikken for øvrig.
Svelget mellem en blomsterpotte og
edelstener av korundfamilien er riktignok
stor, men altså på ingen måte uoverstige-
lig. Av det samme aluminiumoksyd er vi
istand til efter vårt eget forgodtbefinnende
å lage enten blomsterpotter eller edelste-
ner. Vi har ikke bare gjort det samme
som naturen, vi har slått den kan wi si,
for naturen har ikke kunnet lage blom-
sterpotter. Naturen har heller ikke kunnet
lage metallisk aluminium, men det har
også menneskene formådd. Men det varte
riktignok lenge før vi kom så langt. Vi
kan naturligvis fortsatt sette oss på vår
høie hest og si at det først har vært i den
aller nyeste tid at det meldte sig behov
for et nytt og lettere konstruksjonsmate-
riale enn jernet. Men grunnen er nok at
vi ikke maktet det tidligere. Det var først
utviklingen av elektroteknikken, eller nær-
mere betegnet elektrotermien som satte
oss istand til å løse opgaven. Forresten var
det først i det nittende århundre at kjemi-
kerne fikk en riktig forståelse av den kjem-
iske opbygning.
Vi vet nu at når et stoff oksydere så
optar det surstoff. På grunn av denne
surstoffoptagelse vil det øke i vekt. Mens
aluminium har en egenvekt av 2,6 til 2,7
har aluminiumoksyd en egenvekt av 3,75
LANG AN et
å Få Fler
’
I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
