Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De lette metallers tidsalder — aluminiumsalderen. 1. Aluminium og aluminiumsforbindelser. Fra blomsterpotter til edelstener — fra tesiler til luftskib
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det jo allerede en gang tidligere vært om-
talt i «Tidens Teknikk», og vi vil derfor
bare henvise til de artikler («Tidens Tek-
- nikk nr. 1, 2 og 3 for ifjor) og her inn-
% skrenke oss til moen mer spredte bemerk-
ninger.
Vi har foran omtalt aluminiums store
affinitet til surstoff. Som bladaluminium
brenner det i surstoff under blendende
— lyrvirkninger. Selv om det brennende me-
tall føres inn i en vanndampstrøm, fort-
Å setter forbrenningen under spaltning av
-— vanndampen i surstoff og vannstoff. Da
-— surstoffet medgår til forbrenningen, vil
- vannstoffet ’altså bli frigjort.
Aluminiums store affinitet til surstoff
har man også utnyttet i den såkalte ther-
— mitprosess. Blandes aluminiumpulver med
ket oksyd av et annet metall, f. eks. krom-
-— oksyd, manganoksyd eller jernoksyd, og
blandingen antendes, vil aluminiumet for-
— binde sig med vedkommende metalloksyds
- surstoff under frigjørelse av metallet og
under utvikling av en så betydelig varme-
mengde at temperaturen på et øieblikk
— kan stige til ca. 3000 grader. Dette forhold
har vært utnyttet for forskjellig slags
Er sveisning, sammensveisning av jernbane-
skinner f. eks.
p: Aluminiums utpregede tilbøielighet til
å forbinde sig med surstoff har likeledes
fått stor teknisk betydning ved stålsmelt-
ning og jernstøpning. Tilsettes det smel-
— tede jern litt aluminium, vil mulig jern-
oksyd avgi sitt surstoff til aluminiumet,
og man undgår at surstoffet med tilstede-
værende kullstoff danner kulloksyd som
-— ellers under størkningen vil være tilbøielig
til å undvike hvorved. det danner sig
— blærer i støpegodset. Ved stålfremstillingen
— efter Bessemermetoden tilsettes ofte også
aluminium som optar mulig surstoff under
dannelse av aluminiumoksyd som så blir
i slaggen.
: Det rene aluminium er altfor bløtt til
lig
BY
riale. Det er forresten rent jern også. Rent
jern er så bløtt at det kan skjæres med
* kniv, men det kan merkverdig nok ikke
skjæres synderlig dypt inn i jernet.
Ved tilsetninger av forskjellige andre
metaller til det rene aluminium, ofte
behøves det bare forholdsvis små mengder,
SL te Re ot
ev sy pa
po
rir
PN Part
å kunne anvendes som konstruksjonsmate-
kan både styrken og hårdheten økes bety-
delig. Det samme er tilfelle med jern som
vi vet og også med de andre metaller.
En blanding av to bløte metaller kan
meget godt gi en hård legering. Det er
derfor ikke å undres over at legeringer er
kommet så i skuddet. Med ganske små
variasjoner kan man opnå materialer med
høist forskjellige egenskaper, og man kan
ofte fremstille en legering med nettop de
egenskaper som passer best for det formål
den er bestemt til.
Det er naturligvis av uhyre stor viktig-
het om man kunde finne de grunnleggende
lover for legeringers konstitusjon og dan-
nelse, slik at man på forhånd visste hvad
man vilde opnå med en så eller så stor
tilsetning av det eller det metall. Studiet
av de mange legeringer er en egen selv-
stendig videnskap, metallografien. Og
metallografien er blitt utrolig omfattende,
for alle de teknisk anvendte metaller er
mer eller mindre urene, inneholder større
eller mindre mengder av andre metaller
eller av ikke metaller og kan i grunnen
betraktes som legeringer.
Like eiendommelig er det forhold at
man ved forskjellig efterbehandling av
det ferdig bearbeidede materiale kan opnå
å forbedre råmaterialets egenskaper. Det
dreier sig om varmebehandlingsprosesser
lik dem som stålet i uminnelige tider har
vært underkastet som utglødning eller an-
løpning med påfølgende bråkjøling.
Vi har foran nevnt begrepet de lette
metaller. De fleste mennesker mener dette
er ensbetydende med aluminium. Spør
man om hvilket metall er det letteste, vil
ni av ti antagelig svare at det er alumi-
nium. Og blandt disse ni vil det sikkert
ikke være mange som kan opgi et annet
og utpreget lett metall enn aluminium. Og
dog finnes det i det minste syv metalliske
elementer (grunnstoffer) som er lettere enn
aluminium. Fra det tyngste til det letteste
kommer de i denne rekkefølge: aluminium,
strontium, beryllium, magnesium, kalcium,
« natrium, kalium og lithium. De tre siste
er til og med lettere enn vann, men tåler
ikke å komme i berøring med vann. Vi
skal fortelle litt om de viktigste av disse
i en næste artikkel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
