Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De lette metallers tidsalder — aluminiumsalderen. 1. Aluminium og aluminiumsforbindelser. Fra blomsterpotter til edelstener — fra tesiler til luftskib
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PI
- styredeler, tanker og bæreflater, på en
mål hvor det nu faller for dyrt å bruke
- det.
Adskillig vanskeligere er det å råde bot
med tyngden. Fra stålets metallurgi vet
vi at en tilsetning av selv temmelig ube-
- tydelige mengder av andre grunnstoffer i
høi grad kan forandre stålets egenskaper.
Men skal jern fremdeles utgjøre hovedbe-
standdelen, kommer man ikke bort fra
tyngden. Nu er det jo så at tyngden langt-
fra alltid er en ulempe. Tvert imot er den
ofte en direkte og stor fordel. Det gjelder
for en lang rekke redskaper og maskiner,
vi behøver bare å tenke på hammeren og
storsleggen. Og det gjelder også visse
transportmidler som f. eks. lokomotivet
som ikke selv skal belastes, men som skal
trekke andre vogner efter sig. Det er en
kjent sak at skal man øke et lokomotivs
trekkevne, er det ikke nok å installere et
større antall hestekrefter i bestet, man
må også øke vekten, ellers vil hjulene bare
bli stående og svirre rundt uten at loko-
motivet kommer av flekken.
Men selve vognene som skal trekkes, i
det hele tatt det som skal rumme nytte-
lasten, hvad enten det er gods- eller passa-
sjerer, bør være så lette som mulig. Når
det gjelder samferdselsmidlene, koster det
naturligvis like meget å frakte en tonn
dødvekt som en tonn gods. Jo lettere
jernbanevogner, skib, automobiler, flyve-
maskiner og luftskib kan gjøres, desto
større nyttelast kan medbringes ved sam-
me fremdriftskraft og fremdriftsfart. Ved
en flyvemaskin sparte man alene ved å
anvende lette mettallegeringer til hjul,
sekssæter 200 kg., det vil si, uten å øke
bæreflatene blev man istand til å medta to
passasjerer mer.
Det hører jo ingen steds hjemme å
trekkes med en dødvekt på en tonn eller
to for å frakte en enkelt person som ikke
veier mer enn 70 a 80 kg. kanskje, eller å
trekkes med en dødvekt på tyve eller tred-
ve tonn for å frakte en tyve, tredve passa-
sjerer. Det har vært regnet ut at verden
årlig betaler meget over en halv milliard
kroner i form av merforbruk av brenn-
stoffer, gummi og annet materiell på grunn
av at våre samferdselsmidler, automobiler,
: jernbanevogner og luftfartøier har
unødig stor dødvekt.
På det maskinelle område gjelder i E
E
å
en *
mange tilfelle det samme, jo tyngre de —
bevegelige deler er, desto større drivkraft —
kreves det.
Spørsmålet om å
lettere,
materiale var ikke bare av stor betydning
og i høi grad ønskelig, i visse tilfelle var
det uomgjengelig nødvendig, hvis den tek-
niske utvikling ikke skulde stagnere. Og
i de lette metaller eller rettere legeringer
av lette metaller, fant man materialer som
med fordel kunde erstatte jernet.
Lette metallegeringer i det hele tatt,
men for den alt vesentlige dels vedkom-
mende aluminiumslegeringer benyttes nu
i meget stor utstrekning hvor det er om
å gjøre at konstruksjonsmaterialet er så
lett som mulig. Men man regner altså
med at jernet her fortsatt må vike plassen.
og at man om ikke så svært lenge er
kommet dit at aluminium og dets lege-
ringer er blitt det ledende metall her. Og
all den stund farten er typisk for vår
- tid, vil det da — mener man — være beret-
tiget å si at man er kommet inn i en ny
tidsepoke, aluminiumsalderen.
Aluminium har også den meget store
erstatte jernet med
fordel fremfor jernet at det ikke tæres
Q
bort ved oksydasjon. Det kan synes å stå
i strid med det foran anførte, at aluminium
og i det hele tatt de lette metaller viste
større affinitet til surstoff enn andre me-
taller. Aluminium oksyderes også ganske
riktig meget lett. Men mens rusten stadig
eter sig lenger og lenger innover å jernet,
oksyderes aluminium bare i overflaten, og
det tynne belegg av aluminiumoksyd her
skytter det underliggende.
En omstendighet som er av meget stor
betydning hvis aluminium skal bli vårt
kanskje ledende konstruksjonsmateriale, er
aluminiumsaltenes store utbredelse overalt
i naturen. Mens det f. eks. har vært spådd
at de drivverdige forekomster av kobber
vil være opbrukt i en ikke fjern fremtid,
skulde det altså ikke være større fare for
at menneskene skulde slippe op for alumi-
nium. Og det er naturligvis et veldig plus
på aluminiums aktivaside.
Med hensyn til metallets anvendelse har
men like sterkt konstruksjons- Å
Ai
i Ra se Dr
På
pr TG bt de SA nn
EE eg Se 1
pr
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
