- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 1. Indtil ankomsten til Madagaskar 1870 /
100

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

100

tænke paa Wergelands bevingede ord om de norske stor-
tingsbønder:

«Som Gaustad hver en bonde lik,

Som sig til tinge meldte.»

Jeg vilde nok gjerne besteget den; men dertil hadde
jeg ikke tid.

Ved enden av dalen bar det opover den maleriske
Maristi, og like nedenunder den til venstre hadde jeg
da den vældige Rjukanfos, med sine sølvhvite straa-
ler spillende i det prægtige solskin.

Det var et herlig syn. Faldhøiden er vistnok ikke saa
lodret eller engang halvt saa stor som f. eks. Vørings-
fossen, men vandmassen er saa meget større at den allike-
vel gjorde et mægtigere indtryk.

Naar jeg tænker paa dette herlige syn, saa synes jeg
det er rent vemodig at denne naturens kjæmpe nu av
Norsk Hydro er lagt i lænker og tvunget til at utføre
det vistnok meget nyttige, men litet poetiske arbeide at
forvandle den rene fjeldluft til gjødsel for vore akrer
og enger! Det minder uvilkaarlig om kjæmpen Samson,
som filisterne la i lænker og satte til at dreie haand-
kvernen.

Likesom tryllet fast til stedet blev jeg sittende tem-
melig længe i Maristien, med øiet fæstet paa det stor-
artede skue. Det var vanskelig at rive sig løs. Det var
først henimot kvelden jeg kom op paa høidene og kunde
sætte kursen mot Vøringsfossen.

Men her begik jeg en slem feil. Jeg hadde hørt at jeg
i nærheten av Mjøsvandet kunde haabe at finde sætrer eller
fjeldgaarder, hvor jeg kunde faa et tarvelig nattely, og jeg
bestemte mig da til at forsøke at naa frem til et saadant
sted før natten faldt paa. Da der ingen vei var, satte jeg
kursen efter mit lille kart og ved hjælp av mit kompas
ret imot den sæterdal (Bjoreidalen) som skulde føre
ned til gaarden Maurset nær Vøringsfossen.

Men jeg hadde nok desværre gjort et feilagtig bestik

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:34 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/1/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free