- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 1. Indtil ankomsten til Madagaskar 1870 /
138

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

138

bord og en kakelovn, der skal ha staat der siden Luthers
dage. Gulvet var temmelig grissent og meget slitt ved
gangen paa det.

Det var underlig at staa i det værelse hvor Luthers
reformatoriske vennekreds saa ofte hadde været samlet
for sammen med ham at drøfte samtidens store spørsmaal
og søke lys og kraft fra Gud til at løse dem; fremdeles
det sted hvor Luther selv i en tid av 38 aar har arbeidet
og bedt, lidt og stridt, og hvorfra hans mere end 350 skrifter
er utgaat og har spredt straaler av lys og varme i rikt maal
saa viden om. Her var i sandhet et stort aandens verksted!
Ved at staa overfor slike minder om de store aandens
kjæmper i Gudsriket, føler man sig selv saa uendelig liten.
Og det har man godt av. Det driver til ydmyghet og til
inderlig bøn til den store Gud som kan bruke ogsaa de
smaa kræfter i sit rikes tjeneste.

Fra «Lutherstuen> gik jeg til markedspladsen foran
Raadhuset, hvor vi har billedstøtter av Luther og Melanch-
thon. Der er ogsaa en av Bugenhagen, som næst de to var
den berømteste av vore reformatorer. Han var baade pro-
fessor og byens sogneprest, Luthers skriftefar og stadige
ven og raadgiver. I vort lands kirke har vi desuten særlig
grund til at mindes ham med inderlig taknemmelighet, da
det var ham som rigtig befæstet reformationen i den dansk-
norske kirke og indviet dens syv første evangeliske til-
synsmænd («superintendenier») i 1537. Efter at ha be-
tragtet disse standbilleder avla jeg et flygtig besøk i den
saakaldte Stadtkirche», d.v.s. byens egentlige sognekirke.
Det var ikke egentlig noget særs merkværdig ved den;
men jeg visste at saavel Luther som Bugenhagen stadig med
liv og kraft hadde forkyndt livets ord fra dens prækestol,
og at det var her Luther ved sin tilbakekomst fra sit
tvungne ophold paa fæstningen Wartburg præket hver dag
8 dage i træk og derved fik tilveiebringe ro og orden i
menigheten, der just da var i høi grad forvirret av sværmer-

aandene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:34 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/1/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free