- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 2.: Fra min ankomst til Madagaskar til min hjemreise derfra (1870-87) /
198

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

198

skulde Borchgrevink reise bort, og det blev overlatt til
mig at forsøke min lykke.

Jeg tok straks fat, men blev ogsaa opholdt med tomme
løfter, og intet blev gjort. Saa tapte jeg taalmodigheten
og skrev til ham noksaa skarpt, og bad om at faa vite
hvad der var i veien. Jeg antydet tillike at hvis jeg ikke
paa anden maate kunde faa denne forretning utført, saa
kunde jeg bli nødt til at søke bistand hos den engelske
konsul (Packenham i Tamatave, som der stod stor réspekt
av), hvor nødig jeg end vilde ty til den utvei.

Herpaa fik jeg et venlig brev, som lød paa at dersom
jeg nu vilde komme op til ham til den og den tid, saa
skulde det bli gjort.

Da jeg kom, mottok han mig vistnok høflig, som sed-
vanlig; men jeg skjønte jo at han var litt grætten. Han
uttalte at han før hadde forhandlet med Borchgrevink om
denne sak, og det var saa behagelig; ti han var saa godslig
(malemi-fanahy). Han var som den milde salve, men jeg
var som den skarpe kniv. Hertil bemerket jeg at det var
visst den rigtige betegnelse av forskjellen mellem os.
Men han vilde dog maatte indrømme at der gas bylder,
til hvis behandling man trængte baade den skarpe kniv
og den milde salve. Denne spøk tok han ikke ilde op, men
lo bare, idet han bemerket: Vi skjønner nok at Dere to
er som de to hænder paa samme legeme, der indbyrdes.
hjælper hinanden.

Og efter nogen bemerkninger fra ham om hvor unød-
vendig det var at gaa den lange omvei om konsulen i Tama-
tave, da vi to gode venner bodde hinanden saa nær og
kunde forhandle direkte med hverandre — hvorpaa jeg gav
ham et forklarende svar — gjorde han nu saken virkelig
færdig, og jeg fik med mig tilbake kontraktene i under-
skrevet stand, og glad var jeg over at saken nu virkelig var
færdig.

Siden husker jeg ikke at vi hadde mere møie med
ham i beslegtede forretninger; men vi merket jo altid at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/2/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free