- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 2.: Fra min ankomst til Madagaskar til min hjemreise derfra (1870-87) /
197

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

197

viselig; men det hadde ialfald en god virkning paa for-
samlingen.

Jeg uttalte i det foregaaende at de styrende i hoved-
staden møtte os med velvilje og forekommenhet. Jeg bør
dog kanske tilføie at der var en undtagelse, nemlig stats-
sekretæren Rainimaharavo. Han viste sig allerede fra
først av som vor motstander. Det var han som søkte at
forhindre vore første missionærer (Engh og N. Nilsen) fra
at gaa til Betsileo, og da vi skulde bygge kirke i hoved-
staden, søkte han ogsaa, paastod man, at hindre at vi fik
regjeringens tilladelse til det (i 1872). Og saa viste han
ogsaa sin vrangvilje, naar vi hos ham skulde faa legalisert
kontraktene paa byggegrund for vore stationer. Vi kunde
under det gamle Hova-styre ikke faa kjøpe byggegrund,
men kun leie paa 25 aar, efter hvilken tid kontrakten
kunde fornyes. Kontrakten kunde sluttes med strøkets
«menakeliherre», men for at faa offentlig gyldighet maatte
den legaliseres av central-regjeringen i dronningens navn,
da det overfor utlændinger egentlig var hun som var hele
landets eier. Men den som i slike saker hadde faat myn-
dighet til at handle paa hendes vegne, var statssekretæren.
Saaledes fik vi her med ham at gjøre. Og han var i høieste
grad vrang og opholdt os med utflugter og forhalte saken
i det uendelige under allehaande paaskud.

Saaledes hadde Borgen maattet ligge deroppe i flere
maaneder for at faa en saadan kontrakt underskrevet; men
maatte tilslut reise hjem igjen uten at opnaa det. Vi ind-
saa da at det gik ikke an for vore lands-missionærer at
lægge sig til i hovedstaden og vente paa dette paa det
uvisse. De maatte overlate det til en av os som bodde
paa stedet at føre forhandlingene.

Saa forelaa der engang to saadanne kontrakter til
underskrift, og Borchgrevink hadde begyndt forhandlinger
herom med statssekretæren. Denne hadde som sedvanlig
git gode ord; men det trak ut, og intet blev gjort. Saa

13

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/2/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free