- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 3. Fra min avreise fra Madagaskar 1887 indtil min avsked, mars 1920 /
187

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

187

faat mig hus for natten, hadde mønstret de sendte bærere
og git dem ordre til opbrud næste morgen samt komplet-
tert litt min niste. Næste morgen satte jeg mig da i den
sendte bærestol, som jeg var saa vel fortrolig med fra
gamle dage, og saa bar det ivei. De første 2 a 3 dags-
reiser gik veien over et flatt lavland, der var sandig, litet
frugtbart og tyndt befolket. Derefter begyndte opstig-
ningen til høilandet. Den var efter den gamle vei meget
brat; men franskmændene hadde nu anlagt en ny kjøre-
vei som var meget makeligere, men til gjengjæld saa
meget længer, at mine bærere i regelen foretrak den kor-
tere gangsti, som dog medførte at jeg maatte stige av
og gaa tilfots længere stykker. Langs veien var der med
længere mellemrum smaa byer her og der, hvor ialfald
mine bærere kunde faa kjøpt sig litt ris, og av og til
kunde ogsaa jeg faa kjøpt en høne eller nogen egg til
mit middagsmaaltid.

Med passende mellemrum var der av regjeringen op-
ført nogen umøblerte huse til nattekvarter for reisende,
i nærheten av en eller anden smaaby, og disse kom jeg
da til i regelen at benytte mig av. Det kom vel med,
yderst tarvelige som disse huse var.

Jo længer reisen skred frem, desto mere grund fik jeg
til at beundre mine dygtige bærere De var virkelig used-
vanlig flinke. De knurret aldrig og gjorde aldrig nogen
kvalm. Deres fart var ogsaa beundringsværdig. Deres
dagsmarsj var 5 a 6 norske mil, og det var i sandhet
meget med en saa tung byrde. Og jeg behøvet aldrig at
skynde paa dem, men kunde trygt overlate til dem selv
at bestemme, hvor langt de vilde gaa hver dag. Litt møie
hadde jeg kun med mine 3 byrdebærere. De kunde sjel-
den følge med. Det generte navnlig litt om kvelden, da
det gjerne tok et par timer før de kom efter, og før fik
Jeg ikke min niste og mine sengklær. Men jeg blev dog
paa forskjellig vis hjulpen. Paa et sted jeg skulde over-
natte, var der en fransk administratør som med stor

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:56:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/3/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free