- Project Runeberg -  Tilskueren / Aarg. 3 (1886) /
111

(1884-1939)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Februar - Henrik Pontoppidan: To Gange mødt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

v.

Da haa stod ude paa Gaden, saa’ han sig først omhyggelig
omkring. Derpaa sneg han sig igennem Porten og steg op ad
Trapperne. Paa anden Sal forefandt han en meget stor
Navneplade af Messing paa Døren. Han genkendte Navnet fra Aviserne
og ringede sagte paa.

En Stuepige lukkede op og saa’ forskrækket paa ham.

Om Herren var hjemme?

Jo, men han var ikke til at faa i Tale i Dag. Han skulde
bort og var ved at klæde sig paa. Om det ikke kunde vente til
i Morgen?

Nej, han vilde meget gærne tale med ham endnu i Aften.

Om det da ikke var noget, hun kunde sige ham?

Nej, han maatte nødvendigvis tale med ham selv.

Hun gik. Men forinden satte hun Sikkerhedskæden paa
Døren og tog et Overblik over Frakkerne og Kaaberne paa
Knagerækken.

Da hun kom tilbage, bad hun ham myndigt at tørre sig
godt af paa Maatten, hvorpaa hun viste ham ind i et stort,
smukt og fint møbleret Værelse med Tæpper, Fløjlslænestole,
Kobbere og Malerier. Paa den ene Væg var en Portiere, og
herfra indtraadte lidt efter en midaldrende, blond og fyldig Herre
med en stor Knevelsbart, sort Kjole, hvidt Atlask Slips, Handsker
og en Rose i Knaphullet.

»De ønsker at tale med mig?«

»Ja.«

»Ah! Nu ser jeg! Det er om disse Kotillons. Naa —
har De saa faaet arrangeret Buketerne?«

»Nej — jeg er Bogbindersvend.«

»Hvorledes?« — den blonde Herre fik sin Lorgnet frem
— »Tør jeg da bede Dem være af den Venlighed at fatte Dem i
Korthed. Min Vogn holder i Porten, og jeg maa
nødvendigvis bort.«

Reinald, der var bleg af Spænding, og hvem denne
uventede Luksus og besynderlige Modtagelse gjorde endnu mer
forvirret, kunde længe ikke faa et Ord frem. Endelig samlede han sig
sammen, og med naiv Omstændelighed gav han sig til at gøre rede
for sin Nærværelse. Han begyndte med sit Ungdomsliv, med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 17:00:34 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilskueren/1886/0121.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free