Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LD eøP
Den reddende engel 195
riktig å bry sine landsmenn med finansieringen slik
som forholdene lå an her hjemme.
Dansk-amerikaneren, skibsreder Håkon H. Hammer fra Seattle, som før
hadde gjort Amundsen mange tjenester, fikk med
finansieringen av den nye ferd å gjøre, men det var dess:
verre ikke heldig hverken for Amundsen, ferden eller
hr. Hammer. Da flyene var prøvefløiet i Pisa, hvor de
var bygget av tyskerne, og våre flyvere Riiser-Larsen,
Dietrichson, Omdal og den amerikanske flyver,
løitnant Ralph E. Davison, hadde prøvefløiet dem og
funnet alt i orden skulde flyvebåtene betales og overtas.
Da viste det sig at man manglet hele 14000 pund for å
få flyvebåtene. De kunde ikke skaffes til tross for at
Hammer hele tiden høit og hellig hadde bedyret at det
med pengene var i den skjønneste orden. Det blev å
bite tennene sammen.
Så skulde underet hende. Da alt syntes å skulle
briste, kom redningen. Kullgrubeeiersønnen Lincoln
Ellsworth, som senere har vist sig å være en trofast
Amundsen-venn og beundrer, tilbød Amundsen en
større sum hvis han selv fikk være med. Var det til
å tro? Det var ikke fritt for at Amundsen måtte knipe
sig i armen. Jo, det var nok tilfellet. Ellsworth fikk
overtalt sin far til å støtte flyverekspedisjonen med
85 000 dollars. Under det gledelige ophold i Amerika
hvor Amundsen støtte på sin reddende engel i Ells:
worths skikkelse, skrev de to ledere en erklæring før
avreisen, en erklæring som gikk ut på at da man ikke
maktet å skaffe tre flyvebåter for en ferd tvers over
Polhavet til Alaska fikk man 1925 nøie sig med å
rekognosere. Skrivelsen blev deponert hos den norske
konsul i Newyork. Det viste sig å være heldig å foreta
dette skritt — for efter flukten til 88 grader sommeren
1925 var det nok av dem som fant ut at hele ferden var
mislykket: man hadde ikke nådd polen og ikke fløiet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
