Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68
Da banket Ellen på døren.
«Lektor Ritter er ute på verandaen og venter på
fruen.»
«Uff,» sa Tone; og angret sig.
«Han går med opslått frakkekrave ute i solen!»
Ellen fniste.
«Lektor Ritter har ofte gikt i nakken,» sa Tone
kvasst. Kanskje de lo av Alexander der ute på
kjøkkenet — — — «Knapp skoene mine er De
snild. Jeg kommer straks, si. Sett vermouth og
vann ut på verandaen.»
Opslått frakkekrave . .
Hun fikk på sig kjolen. Satt litt og hvilte. Gikk
bort til speilet, satt litt før hun tok pudderkvasten
og kammen. Håret var for langt i nakken nå.
Hun lignet englen i kirken, hun kunde se det
selv. Og hun gjepte til englen.
Men Alexander hadde vært her for to dager
siden bare, en hel kveld hos henne og Grete. Og
det hadde vært vellykket hele tiden ... From
som et lam hadde han stått mens Grete børstet
bonjouren hans. Uten å protestere hadde han latt
Grete måle ut whiskyen i glasset . . . De hadde
snakket om stedsnavn, om rare navn — han hadde
tydet dem for dem. Og de hadde nevnt Breida-
blik, og Alexander hadde fortalt det gamle sagnet
om Balder og Nanna og om Balders død, på sin
vis. Balder var troskyld og enfold; den blinde
Hød var skjebnen. Og da han hadde skutt Balder
smilte han. Men Nannas hjerte brast av sorg.
«Og mistelteinen, som voldte gudens død, kom til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
