Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
69
stor ære, mann og kvinne kysser hinannen under
den, og Hød smiler.»
Tone kunde se ham ennå da han sa det.
Opslått frakkekrave . ..
Det vonde hadde alt vært over ham den kvelden!
Derfor hadde han vært så ydmyk. Derfor hadde
han holdt hånden hennes så lenge før han gikk,
som vilde han holde sig fast . ..
Langsomt steg hun ned trappen, trin for trin.
Hun regnet over — det var mer enn to måneder
siden sist. For det var vår nå, og våren var hans
beste tid . ..
Ritter vandret frem og tilbake på den lange,
fliselagte verandaen. Han var uten lorgnett.
Tone stanset halvveis inne i havestuen og så på
ham. Den mørke, tette skikkelsen derute i lyset.
Nå kunde solen ikke nå ham lenger. Nå gikk
han i natten.
«Godmorgen, Alexander!»
Den klare røsten vinget forbi ham som en fugl.
Han rykket til, stoppet op, løftet hatten av med
begge hendene, blev stående med den i hendene.
Som en tigger —
«De har det fremdeles godt, fru Tone?»
Hun nikket, tok hatten fra ham og la den på
bordet ved siden av vinkaraffelen. Rakte ham
hånden og sa:
«Imorgen kommer Elling — tenk at det ikke
er mer enn fire døgn siden han reiste!»
Alexanders øine blev som blinde, panne og bryn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
