Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den 71. skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92
september. Fra 15. september skail dessuten alle skolebøker
være åfå kjøpt i bokhandelen. Tidligere imåtte man gå gjen
nem en skolednstans for å få en lærebok. Men lilkke bare
skolebøker, alt det andre som trenges til skolevirksomheten
blev det også satt op bestemmelser om. Blyianter, viskelær,
skriveihefter, globusser, utstyr for kjemi og fysikksaler . . . .
Denne generaloffenisiv på sfcolemateriellfronten skjedde iikke
som en tørr og byråkratisk befaling ovenifra, det kom som et
praktisk resultat av en landsomfattende kjempemessig propa
ganda for en bedre iskolevirksomhet. Parolen var at bare de
beste skoler og de beste læremidler var godt nok for sovjet
barna. I papirindustrien, som skulde skaffe papiret til skole
bøkene, blev det boldt møter om betydningen av denne øk
ningen av produksjonen, og at det måtte legges arbeide på å
få en god papirkvalitet i bøkene til skolebarna. Den grafiske
industri utfoldet den samme propaganda. Skolebøkene måtte
settes pent op og få et fint utstyr. Det er jo våre egne unger
som skal ha bøkene. De må se at deres fedre og mødre virke
lig kan lage sMkkelg arbeide! Kunstnere blev mobilisert,
videnskapsmenn blev mobilisert.
Og efterpå blev det holdt ’kritikk. Jeg husker ledeisen
for en av papirfabrikkene. De hadde slurvet med papiret og
regjeringen holdt dem li en resolusjon frem for hele folket:
Se hvilken dårlig fabrikk som ikke forstår skolens betydnirig!
Direktøren for fabriken måtte pent krabbe ned i en under
ordnet stilling og partiseUens medlemmer fikk sig en omgang
for sin mangeil på påpasselighet og årvåkenhet. Men de bedrif
tene hvor arbeideme hadde vært flinke og løst sin opgave på
en glimrende måte, fikk ikke bare offentlig ros og anerkjen
nelse, men ’arbeideme fikk materielle goder som premie.
En fabrikk hadde levert dårlige blyanter, og straks kom
det en tegning i vittighetsbladet «Krokodil». Vi fikk se: En
glassmester søm brukte blyantene fra denne fabrikken til å
skjære glass med.
Da således hiele den offentlige interesse var bragt på be
nene, åpnedes skoilene under veldige festligheter. Ungdoms
dagen den 1. september blev stillet i skolens tegn. det var de
monstrasjonstog, offentlig folkefest, ikarnevalsoptog og dans
på gatene.
Vi tilbragte dagen i Kharkov og her oplevet vi at det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
