Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marxistisk landskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
163
gir bare elektrisiteten. Kommunismen _ det er sovjetmakt
pluss elekMfisering av hele landet.»
Og for å føre det marxistiske landskap videre:
Stalin er nøgen dager syk i 1921 og ibenyttet denne syk
dommen Ul å sette sig grundig inn i GOELRO-planen. Han
skriver et brev til Lenin hvor han gir sin hele og fulle tilslut
ning til den og setter op fem punkter for den praktiske gjen
nemforelse av den. Blandt annet mener han at plankommi
sjonen må tilføres nogen praktiske mennesker, folk som er
istand til å gjennemføre sakene. «Man merker en viss profes
sor-impotem i de forskjellige artikler», sier han i en parantes.
Når vi tenker tilbake på denne tiden — 1921—22, med
hungersnød, borgerkrig, analfabetisme og allehande overtro
og elendigfhet hos befolkningen så bør vi imponeres over
marxistene som, klædfc i filler, gnagende på tørre brødskor
per og med geværet i den ene neven planlegger og bygger 30
store elektrisitetsverk innen utgangen av 1930 med over en
million kilowatt og med en utgift på 834 millioner gullrubler.
Slikt gjør man bare når man har ,dien teoretiske kunnskap i
orden.
Tempoet er blatt enda sterkere enn mange turde håpe den
gang i 1921. Ved begynnelsen av 1936 var der bygget 59
elektrisitetsverk med en kraft på 4,3 millioner kilowatt.
Alltt dette vet alle i Sovjetunionen. De Hærer om Goelropla
nen på skolen, de leser om elektrifiseringens fremgang og
resultater i avisene og mange i praktisk berøring
med denne konsentrerte og renslige og lett handterlige kraft.
Delt er derfor bare naturlig at sovjetborgerne omfatter sine
elektrisitetsverk med spesiell kjærlighet. Og ukråineme vil
nok gjerne vise oss sin mektige industri nede i Donbas, sine
kuilgruber og smelteovner og alleslags løpende band i sine
fabrikker. Men først og fremst må vi se Dnjeprogres.
Det marxistiske landskap, hvor smelteovnene sender sine
rø og gule og hvite og blå illtunger inn i den sorte natt som
legger sig luende over de nye kjempeanlegg borte i Sibir,
hvor mange merkverdige rør og tårn meid hjul som beveger
sig if hemmeilighetsfullhet skjærer skarpe skygger i de kuns
tige lyskegler hvor kjempemessige never med lange stålklør
raslende flytter og dirigerer de hvitglødende stålblokker, —
vakkert er dett, et eventyr av saklig virkeligfhet, imponerende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
