Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marxistisk landskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
164
som uttrykk for menneskenes ledende kraft og klare evne.
Sovjetiborgeren er stolt over sine giganter. Og gripes vi av
skjønnheten og kalder det marxistisk landskap ndikker han
kanskje på tiodet, men det er ikke noe overbevisende nikk.
Men blir han med oss inn i den lange kjølige bfcanke
turbinhallen i Dnjeprogres hvor de ni kjempeturbiaier på rad
summer sine sekshundretusen kilowatt, da vil han fole
heftig beveget. Her er det altså den ’skapas, dien nye kraften.
som Marx og Engels, Lenin og Stalin vil gjøre til tjenere for
det sosialistiske menneske. Og en tjener som er sterkere,
voikisommere enn nogen annen kraft man kjenner. En usynlig
kraft som heller ikke tar nogen synlig plass. Det er som om tan
ken blir til vilje og kan makte et hviiketsomlhelst «gigantisk
arbeide.
Elektrisitetsverket er opkalt efter Lenin.
Selvfølgelig.
Før revolusjonen var elektrisitet i Russland et særsyn,
en sjéjdenhet som var forbeholdt overklassen. Bare en for
svinnende prosent av landets befolkning hadde sett en
elektrisk pære og den sparsomime inndustri var ennu mar
sparsom med anvendelsen av elektrisk kraft. Utviiklingen av
et elektrisk kraftnett og anvendelsen av elektrisiteten på
alle hold falder derfor innenfor revolusjonens fortjeneste i
sovjetfolkenes bevissithet. Og det er rettferdig. For salv om
tsarismen vel hadde utnyttelsen av elektrisiteten
innenfor sine interesser er det helt utenfor den politiske
muQåghets grense at de hadde kunnet prestere tihiærmelsesvis;
slike økonomiske og tekniske kjempeløft som nu under sosia
lismen. Landene i Sovjetunionen er nemlig fattige på vannfall.
Den europeiske del av det gamle Russland er næsten så flat
som en pannekake og først når vi kommer bortover mot Bai
•kalsjøen iblir elvedlragene så !store og har slike faMhøider at
det kan bli tale om de mengder energi som tilfredsstiller de
sosialistiske perspektiver. Meget arbeide er derfor satt inn
på utnyttelsen av turbiner som ikke krever så store fallhøider
for å yde malkisåmum av kraft. Av de 59 nye elektrisitetsverk er
derfor de 47 dampsentraler med kull eller oljefyring, ja man
har til og med eksperimentert med torv og fått et godt resul
tat. Ved begynnelsen av den første femårsplan hadde mani
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
