- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
898

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - Udspredelse ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

898 Udspredelse — Udsvævelse.
over, ut-røme, n. Jfr. Strutte; Ud
spcerre.
Udspredelfe, ©ver(y’)-brejdsle, f., yving, f.
Ndspring, kjælde, f. (e), å(de)r, f. (vas’
år, o: Vandaare), ile, f., opkome, f.,
bæk’, bækkje-se’g, n., ophav, n., *or
sak(oo); tilføre, n. (Lin.), å-føre (Lm.).
Udspringe, jfr. Oftrinde. Udspringende,
sprættande. Udsprnngen, ut-sprotten.
Udspringen (af L^v, Blomster; Fremkomst),
sprætting, f., lauv-sprætting. Mk. sol
sprætting, f.
Udspcekke (Mur), tette(ee). o: fylle murens
hul(ler) og ujævnheter, innen den over
kalkes.
Udspcende, tænje (— ta’nde — tant; gl. n.
f)enja); tane(ar), tone(u, ar); rekkje ut.
—t, ta’nd; opblåsen, utspanad; (stram,
af Fylde), *stin’ (»føl-stin\ kvær’-stin’),
sprikjande, *sprikjen.
Udspcrnding (-else), ta’n, n., tZenjinss; Btrsek-
Hinss, f.; (Udvidelse, stcerk), 3plNNss, m.,
Ltaiine, in. (ztaime, o), jtr. Svulmen.
Udspcrrre, byrre(ar), glej(d)e (-de), tænje
(— tande), yve (-de). U— glej(d),
tand, utspanad. tt. stall (Fingrene),
*glejde, sprikje (-te). Jfr. Skrolle, Stritte :
Strutte; Omfang (Volum.). Se Spile.
Udfpcrrring, ta’n, n., tænjing, f.; glej(d)ing,
f. Jfr. Udstrcekning, Udsftcrnd.
Udstaffere, kråte(o), ar, *krete, i. *krine;
skarte(ar), *mægge. Dy. *kråting, krå’t,
n., *kreting, *krining. U—t, hejma(n)
gjor(d), (av)-stad-sæt\ U—t rigt, lave
leg, «oftest lavalez». Jfr. Maie, Udmaie,
Udstyre, -ruste; Voluminos.
Udftaa, jfr. Udholde, Taale.
Udstede, give, giveut; kungdre, lyse. Jfr.
llbfcerbige.
ttbfttttc, stille til skue. U—t, *ut-sæt(e).
Udstoppe, *tænje — tande), gl. n. £enja.
Upstopning (i Kloeder), valk, IN. Jfr. sy.
valk, 2-. liden Pude.
Ndstrege (overstrege), jfr. slette ut, *strjuke
(ut); "inH ut, slå en strek over.
Udftridt, av-tmjt.
Udstryge, *strjuke ut, slette ut. Udstrsgen,
nt-stråken(o).
Udstrcekte, strækkje (— strakte og strækte),
tænje (— tande), tej(gj)e (-de). Jfr.
Strcekke, Forlcenge, Spcrnde, Udspcende.
U. fig, drasse ut. U. Hannden efter,
*ta(!ce) ette(r), *rette h. etter n. ttb=
stralt, meget (bred og tynd), *skråmen.
tt. paa Ryggen, *vid-åpen. tt. (2 : stor),
se «ibtløftig.
Udftroekkelig, t^(^)eless. Strcekkelig,
Seig; Elastisk.
Udstrcekkelse, strNlcHinss, f., rettinss(ee), 1.,
ta’n, n., tXnjinss (av *tZen^e, udspcrnde,
udstrcekke"), tejg, m., tej(gj)ing, f. Jfr.
©trcefning, Forlcengelfe.
Mstrcrkning, *mål, vid’, f.; *drag, om
fang, område, n., vidåtte, f. Et Legems
tt. i Lcengden, Bredden, ejn tings mål
i længd, brejd.
Udstremning, ut-rensl, n.; ut-seg(i’), n.
(navnlig fiskestimenes).
Udstudere, finne ut (op); *tænkeut, *hitte
på, ut-grunne (»*grunde«). U t (Gav
t^b), *spikande (°>°fant, *skarv, zii^er).
Jfr. *ejn ra’m tjuv (Huv), o: en s»Vet
og dristig Tyv". Jfr. Durkdreven, Üb:
f^efuleret. -
Udstykte, *dejle, *dejlde, *skifte, stykkje,
ar (»jfr. *støkkja«); *læggje sund, *have
sund (jfr. *sund-lagd, *s.-havd). Jfr.
Parcellere, Udstifte. U—t, utskiftet,
*sundhavd, *sund-lagd, sundskåren.
Udstyr (t. Aussteuer), (ttbrebelfe, Udrnstning),
rejding, f., rejdnad, m. (rejdning), ut
rejdsle, f.; hy’r, n. (især med sj«–klæ’r);
U. (Udrustn.) hjemmefra, neMa(n)^Zel6,
f.; (Medgift), lieManfvi^e, f., -fXI6.
-gåve, f., -gift, f., medgift, U. iet Htts,
bunad, m., *nus’b. Jfr. Bohave, Indbo,
Lxls^re, Mpbler. U., ftadseligt, *ov
bunad. Jfr. Pragt, Luxus. Jfr. Udruste.
ttbfttyte (t. au§fteuern), *gjære (hejman ;
ut?), *hyre(ar), *h. ut (især med klær),
rejde ut (-de); (pynte), *sætje (av-)stad,
o: afsted (med), u. med Kllrder, *hyre,
plagge (av plag’, n.). *Han gjor’e henne
vel neiman, o: gav hende god Medgift.
Udstyret, *bud’, *tilbud’, *rejd’, *ut
gjord; (hjemmefra u.), hejma’-gjor(d)
(^jemmegjort heter neMe^ol6); (pyntet,
prydet), ut-rejd, ut-sæt’(e), stadsæt (eg.
avsted-sat, d : afstikket). U. med Klceder,
*op-klæd’ (jfr. Udftyre). Dobbelt U.t
tvi-før (jfr. Dobbelt). Smukt u., *næbbe
leg. Itle tilstrcekk. u., rejde-laus.
Udstyrelfe, til-bunad, m.
Ndftyrer, rejdar. »Ha’ ejn rik r.«, o : vcere
udstyret af en rig Mand.
Udstode ( forjage, forvise"), drive ut, *kj»jre
ut, *s^ote ut (jfr. «3. fisk, o: udskyde,
brage), *st©jte ut? Mk. »st. ejt stykke
ut-or*. ttbftøbt, tornetet, *utsløg ; jfr.
Udstudt; Fredlps, Landfiygtig.
ttbfuge (uegentl.), flå (-dde), hærje(ar),
skave (— skov), *skinne. U—t, sågen(o),
*ut-s.
Udsuger (havesyg Pers.), flåar, *hærjar, igle,
skavar, skinnar.
Udsulte, jfr. Udhungre. U—t, *ut-svælt ;
*arm, *mærg-svælt.
Udsultuing, *svælting.
Udsvcevelse (t. Ausschweifung), *laus-lev
nad(i’), m., u-levnad; rangl, n. (Lm.),
*sedløjse, ukjura. Jfr. Lj^slevnet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:40:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0940.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free