- Project Runeberg -  Urd / 1. Aarg. 1897 /
119

(1897)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. Lørdag 27. Marts 1897 - Et Soveværelse-Interiør (Billede) - Et Ord (Forts.)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Senge, Toiletkomode og Speilskab af Mahogni. Gardinerne af blaa og gul bloinstretSatin, foret med
ens-farvet gult Stof, med lette, hvide Gardiner bag. Sengeomhænget ligeledes af blaa og gul blomstret Satin,
foret med ensfarvet gult Stof. Baggrunden helt dækket med gul Satin. Over Vaskeservanten to Lamper, fast
skruede til Væggen Det hele Urrangement Møblerne,— Gardinerne og Udstyret forøvrigt er fra Bernh. ti.
TllshisenaL Ikker overdrdevnvtlivgf.blødt— og,-behagelig
T
yßYTxfstks · Hxs sks —. I z-: « vis-; « !
kk.X» Yxkxäzkx : , tät « ~ sk: ,
waxka— xis «T«-P-« «.s; : .v-
–;. U- »—.lln««–«·c»»kszs»« . »
åk kk k« "k skskszkkkk k- .ssk.-kksks- . . -
kkkks ksk kkkkYklskkkktikkszs««·kkklkkkkkkkkkkkskkjksksklis-: :J:J«· k kk« kkkkkkkkkkkkkkkkkkksikskskkisst ""T":·-· EETTEFLV « ·«"-EL:"I-3·:—.·s —. »-
ss sss k «ss sika » .
k kkkkk kkklkkkkkkk« Essskks k ksskiikkskskkkkkkkkkkkkkkksk kkksipssss -"E« s « s -
» isiwx.-:ts-i;—z-;:.s.z- : ,;«k;s-ss,ifk;;;zskiss Is »sk ;k:k. 3 ··;«. 3 sk-
kkksk««’;»«lk 7kkkki,kkkkkk;j;ksk .:J k izzk k kkikkklkkkkkkkkkkkkkk kks «kkkk«zz.,«;;.zs;z.zs «.;;;z » kkka » : kk- kli-kr-
«" l" "· ’’·sp»«’ST"-·"-··i–»’ ses-« s.s’:ss :sls-.—«i. .:; «j.·;« .i Hr.- His«.s.."-,1.-.:–r-. ’:1-, sk ski, sss » si.2;-;«»;;s » ;s:;:35;5; «s«·s·.; -—.·:» -.
qukkksssuskkkkkkkkkk kk« kskskskkskkks kkk s kkkkkkkkkkkkks .. .
Isaks-Elsies .. sils-iiskkkkkissksk2;: .–:;skk« kl kszkks.:z. « käk-: k«lkkkk EUk kcxrszkkk kkk x : v
Hv k«klkkkkkkkkkkkk: Ykkk kkkkkkks kis-? ikks k "-.·"".–:s.s·-"s;.s1sk·5skiss-kuk«-·;"."-"-«;«L.J«-J:". sk ksjlkksszsksp ««·j»
sLW kkMkkM « Cuk kkkkkkkkkk ·«· ··«s HILIL ZE- Tsssssisszizirsslål kkk k:»-i:";s»s:13s ; .:,·,5· riskk- l:j«k-.s.kkki:- j -:;«. -
« M k««kkk-kkM « ·«’ kklkskkjiskkss" ...-i ?II sik-s kli ksk skssskks.–»-«:j.«szfsxsk -:-’J,,k-Lä;kkjsksk;k kikka ;Tssz"k
kkkkk kkkkkkk Hslksk : k kis » k kkkk kkkskkkkkk
kkl kkkkk « kki kkkkkkss s ; ks s —kk q»s..s.- YN
kHzkr Mk dyk-sikt kåk kkk «I- ·.· sk klik-»- lx -,’ .I TT "’. C .s-!";-sks-
k kkkkkki kkkTkkkkkkkkksis» « skkxkk kkkkkkkkkkkkkks: «: TFT-x s-J—:::-.:;f·..—s«".-s;;-·—kxkkks-.——k-..Iskk"" k - ;-.s «- Esskkkkksx ikkskkkkikkkksssz kalTkssk
i«EM s- Z–»l!37ch’L«JFthl-s·-k ij .I»:"·kk«s «k ks" kikij s· kHz-?- 3 3-: kkkkkkk Fiskk- kkkkkkkkkkk ;cl åks-kika WWW W « WHIle L
kkkkk kk k»«-—kkkskkks . kkkk»- »;«DX .Ji
kskksssl kysk-sk . szsssssssssssk » kle Ukker » «
k—" AI -» ; ««» skkkkklkk kkkHLZsHJ2;-F)g» .-
’«s·s sk -ss »»J«sik-«
klk k kkxkkäkÆsfkstkkkk kkkj kk k- J- -WI»QZYMK»M7HS?EIJij DUBEka fy
-—«,« k-«s ·s exixsdx«472xs«sd«sspl» Jf kk« kk- »s»1-—xk - «»» · · WAJXT -.k-,kk:ska« ikkkkifäkajtht .·sk
skk sk. vs ?-x«J-ss«z»s IC«kkkkskkskkkkkkkkkkkk » ~N« sIGÆY «HYHEIT;—XUF;;?:OTZFF,qu « :
kkkkkkkkkkk sk skk kkkki kskssskkkkkkx » . , »
Et HoveveerekseHnteriou
Et Ord.
Her havde hun afbrudt sine Optegnelser. Hilmer
holdt Heftet i Haanden og stirrede paa de beskrevne
Sider. Han behøvede lang Tid til at læse de faa Einjer
endnu engang. Han var ganske mørkerød i Ansigtet, og
følte sig som en Skolegut der havde lyttet ved Døren til
Tærerværelset og hørt sit eget Synderegister blive opregnet.
Endelig lukkede han Heftet og lagde det tilbage paa dets
Plads mellem Bladene i Bogen. Brutal og raa havde
hun kaldt haml Ved Tanken herpaa vaagnede al hans
ssargde Selvfølelse og Angeren forvandledes hurtig til
re e.
· Han var rasende paa Tilfældet, der havde ført ham
hld og ladet denne Bog falde i hans Hænder. Han var
rasende baade paa sig selv og paa denne unge Kvinde
KE» (Forts. fra forr. Nr.)
R
ntet Liv kan være tristere end Skuespillerindensl
SD Ut blive haanet og spottet lige i Ansigtet uden
- at turde vove at blinke med Øinene, at gaa i
W Ungst og Bæven og vente paa at den overmo-
dige Kritikers Dom ogsaa skal indvirke paa
Direktøren eller Publikum, for saa naar dette er skeet
atter at tage Vandringsstaven op. . . . O Gud, hvor
dette er bittertl Hvorfra skal jeg idenne Trængsel hente
Kraft til at spille »Alkaria«P Uf denne Rolle afhænger
alt. Og hvem skal beskytte mig mod nye Fornærmelser,
naar. . . . . . ·«
der var saa overdrevent fintfolende, og som fantaserte
sammen en hel lang tragisk Historie af ingenting. For
øvrigt kunde det være ham saa temmelig ligegyldigt, da
han formodentlig aldrig kom til at veksle et Ord med
det dumme Pigebarn, ja han fik kanske ikke engang se
hende mere udenfor Scenen. Hun vidste vel heller ikke
at han var den ~overmodige Kritiker«, forhaabentlig fik
hun aldrig vide det. Og som sagt, hele Historien var
ham fuldstændig ligegyldigt
Wolf von Hilmer havde saaledes atter gjenvundet
sin vante SindSro. Han begav sig skyndsomt paa Hjem
veien; thi det faldt ham ind, at Damen allerede
maatte have merket at hun havde mistet Bogen, og at
hun derfor snart maatte komme tilbage, og han havde
ikke Lyst til at træffe denne hovmodige lille Person igjen.
Speidende saa han nedover Veien; men den slanke unge
Skikkelse var intetsteds at se. Dette ærgrede ham egent
lig; thi det var jo klart at den unge Dame vilde und
gaa rit møde ham. »
Da han kom hjem pakkede han Bogen omhyggelig
ind og bad Tjeneren bringe den til Frøken Freytag til
ligemed hans Kort. ·Udressen kunde han faa opspurt
i Teatret.
Og nu ingen Dumheder mere, sagde han ved sig
selv. Lidt træt efter Morgenturen og den uventede Sinds
bevægelse kastede han sig ned paa Chaiselongen i sin
Dagligstue for i Ro og UTag at studere Ukorgenaviserne
Ud paa Eftermiddagen samme Dag ringte det paa
hos Umtmand Ungers-, og Tjenestepigen lukkede op for
en ældre Dame der overrakte sit Kort og bad om at
faa tale med den naadige Frue. Da Pigen gik ind
URD H9

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:07:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/urd/1897/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free