- Project Runeberg -  Urd / 1. Aarg. 1897 /
288

(1897)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 29. Lørdag 17. Juli 1897 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

at sidde paa en af de flotte Restauranter oppe ved Banken,
nyde, leve og se sig omgit af Verdens Elegance. Glans
fuldt blir det altid i Uladdins Verden.
Matthew Grays Hustru
Af L. T. Meade.
(Oversat fra Engelsk).
(Slutning).
iana aabnede det med skjælvende Hænder og
læste: ~Jeg reiser til Paris med Uftentoget
ved ikke, naar jeg kommer igjen.
ZNatthew Gray.
Brevet havde ingen Overskrift. Rigtignok
var det jo skrevet i Hastverk; men hvorfor
indeholdt det ikke et eneste venligt Ord?
Han ved alt, tænkte Diana. Han maa have op
daget det paa en eller anden Ukaade. Jeg maa reise
efter ham. Hvis jeg ikke finder ham, bliver jeg gal.
- Kan jeg ikke gjøre noget for Dem, Frue? De
ser saa daarlig ud, sagde Pigen.
Skaf mig en Vogn, sagde Diana, jeg skal ud.
- —Ud igjen nu? Men De er jo syg, Frue.
Ti stille og hent en Vogn til mig, sagde Mrs.
Gray heftig. Jeg skal reise til Victoria. Jeg maa træffe
min Mand Klokken mangler et Kvarter paa otte, og
Parisertoget gaar ikke før otte. Jeg har god Tid.
Hvorfor stirrer du saa paa mig, Alice? Skynd dig og
skaf mig en Vogn.
Pigen skyndte sig ud. "
Diana trykkede Hænderne mod sine bankende Tin
dinger. Om et Par Minuter var hun paa Veien til
Victoria. Nu var der bare ti Minuter igjen, før Toget
gik. Da hun steg op i Vognen, lovede hun Kusken ti
Shillings, hvis han kunde kjøre hende til Victoria paa saa
kort Tid,·at hun kunde komme tidsnok til Parisertoget:
Manden piskede paa Hesten, og Diana lænede sig til
bage i Vognen. Det formelig hamrede i hendes Tin
dinger, og hun førsøgte forgjæves at gjenkalde sigiEriw
dringen, hvad der var hændt. Hendes overanstrengte Hjerne
kunde alene fæste sig ved en Tanke Tanken paa
Matthew hendes eneste Haab og al hendes Længsel
stod alene til at træffe ham. Ut være hos ham, ved
hans Fødder paa Knæ ved hans Fødder det var
alt, hvad hun for Øieblikket trængte.
Et Minut før Toget skulde gaa, holdt Vognen uden
for Chatham- og Dover-Jernbanestationen.
Skaf mig Billet til Paris; jeg skal med Otte
toget sagde hun og rakte sin Portemonæ hen til en Porte-r.
Han saa ud, som om han ikke førstod, hvad hun mente.
For Guds Skyld, hjælp mig til at komme med
paa Toget, sagde hun og stirrede ham ind i Øinene.
Hendes Unsigt viste ham, at der maatte være noget
ii
galt paa Færde. Eller kanske Damen var vanvittig; hun
saa ialfald ud til noget af hvert. J hvert Fald var det
hans Pligt at hjælpe hende. Han skjøv hende ind ien
tom første Klasses Kupåe, styrtede derpaa afsted til Billet
lugen, og først da Toget satte sig i Bevægelse kom han«
springende tilbage og rakte hende Portemonæen og Billetten.
Ultsaa tidsnok, mumlede hun. Gud være lovet,
jeg kom dog tidsnok. Skal jeg gaa ud ved Herne Hill
og undersøge, i hvilken Kupåe Ukatthew befinder sig? Nei
jeg vil ikke røre mig herfra: jeg vil vente til jeg træffer
ham ombord i Skibet. Jeg er glad, jeg er alene; jeg kan
tænke lidt klarere nu. Matthew,Matthew, hvad er det,
jeg har gjortl .
Hun trykkede Hænderne mod sit bankende Hode; hun
hørte saadan en übehagelig, surrende Lyd, næsten som
om hun var omringet af en Flok Bier. Togetsusteforbi
flere oplyste Stationerz det sterke Lys generte hende, saa at
hun uvilkaarlig lukkede Øinene. Hun følte sig ganske
svimmel. ;
——- Herre Gud, hvad er der i Veien med mig?
raabte hun pludselig med næsten skrækslagen Stemme.
Hvor er jeg? Hvorfor føler jeg mig saa træt og · svimmel?
Hvofor flygter jeg saaledes ud i Verden? Jo, jeg ved
det. Jeg flygter bort fra min Synd. Jeg har begaat
en Synd, som ikke kan tilgives. Og det er mod min
Mand jeg har syndet. Jeg er saa ræd, saa ræd. Bare
jeg ikke var saa alene, jeg vilde ønske, at nogen vilde
holde mig i Haanden. Mrs.·Musgrave sagde noget
forfærdeligt til mig for en Stund siden.
Jeg tror hun sagde: Den Mand, De har løiet paa,
heder Matthew Gray. Min egen 2Natthew, ham, som
jeg agter og elsker høiere end alt paa lorden. Nei, jeg
maa have hørt feil, hun kan ikke have sagt det. Hvor
er jeg da? J mit kjære, lille Hjem. Ja, jeg er jo
hjemme. Jeg venter paa Matthew, han lovede at komme
tidlig hjem i Aften. Vi har jo aftalt, at vi skulde gaa
iTeatret sammen. Nei, jeg er ikke hjemme, jeg eri
Klubben; det er den Urtikelen, som jeg slet ikke kan faa
skrevet idag. Hvad skal den handle om nu da? Ua, jeg
ved det nok. Bare Sladderhistorier, Skandalhistorierz det
er forfærdeligt altsammen, og jeg tør ikke fortælle det til
Matthew for alt i Verden. Hvad maatte han tænke om
mig? Kunde han nogensinde tilgive mig, hvis han vidste
alt? Han sagde, at jeg sletikke maatte skriveißaymonds
Blad; hvad vilde han da synes om de Artikler jeg skriver?
Hugh Raymond, hvor jeg hader digt Hvorfor satte du
mig til dette væmmelige Arbeide ——- at skrive Skandal
historierl
Men Gjælden maatte betales, og Ukatthew maatte
ikke faa vide noget. Om seks Maaneder bliver jeg fri
Hvor er jeg? Jeg er ikke i Klubben, jeg svæver
gjennem Rummetl Nu ved jeg, hvad der er hændt.
Manden var Matthew Gray ——- min ULgtefælle, Matthew
Gray og det var en Løgn fra først til sidst. Men
jeg skrev det jeg, hans egen Konel Hvor er jeg?
Jo, nu ved jeg det. ZNatthew og jeg reiser med samme
Tog. Hvor fort det gaar; jeg er saa svimmel. Aldrig
har jeg reist med et Tog, som har rystet som dette. Men
det var da et forfærdeligt Bragl Hvordan skal dette
gaa? O, min Gudt Dianas vilde, fantastiske Tanker
druknede i Glemselens Flod. Hun følte en dødelig Yngst
en sviende Smerte, og saa blev alt mørkt omkring hende.
Toget havde gaaet af Skinnerne, og Halvparten af den
Kuche hvori hun befandt sig blev bogstavelig talt trykket
sammen. ·
Matthew Gray hoppede uskadt ned fra Toget. En
Portør kom hen til ham og spurte deltagendez om han
havde sluppet fra det uden nogen Skade.
288 URD

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:07:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/urd/1897/0300.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free