Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D. H. Lawrence
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
35
hvad han gråt for, gav han sig bare til å gråte
enda verre: «Jeg vet ikke.» Overfølsom for
skiftende stemninger og dårlig humør hos de men*
nesker som omgav ham følte barnet, før han skjønte
det, at han vokste op på en kampplass.
Hans mor, Lydia Beardsall, hadde vært lærer*
inne. Hun sultet og tørstet efter alt som folk i
hennes ungdom mente med åndsliv og idéer; hun
hadde en sterkt utviklet ansvarsfølelse og fanatisk
respekt for sig seiv. Så forelsket hun sig i en
grubearbeider, Arthur Lawrence, og giftet sig med
ham. Bakefter kunde hun aldri tilgi ham denne
kjærligheten og ekteskapet, som stengte henne ute
fra alt hun ønsket sig av livet. Mannen synes
igrunnen å ha vært en lykkelig og lettvint natur.
Hans evne til livsglede hadde ikke tatt skade av
harde kår i opveksten — han hadde arbeidet i
kullgrubene siden han var syv år gammel. Den
art av selvoptatthet som er en nødvendig bestand*
del av all social opdrift eiet han ikke, men han
hadde nok av en annen slags selvfølelse: han var
stolt av at han var sterk og pen, en likendes kar
med et friskt humør som ikke slit og fattigdom
hadde fått bukt med. Så fikk han lære at den
nydelige og dannede konen hans var ikke så for*
nøiet med ham så hun kunde forsone sig med de
kår han hadde ført henne inn i. Aldri kom hun
til å føle sig hjemme blandt grubearbeiderne og
deres koner, i de stygge skitne småbyene i kull*
distriktet omkring Nottingham. Og aldri lot hun
sig kue av fattigdommen og omgivelsenes press
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
