Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D. H. Lawrence
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
41
som slutningskapitlet i «The Rainbow», hvor Ursula
Bragwen kommer ut for en flokk løshester på et
jorde. Den uforlignelig livaktige skildringen av
hestefølget som galopperer og står stille og kretser
igjen i gungrende trav om den vettskremte piken
blir til symbol på alle livets dunkle og overmek*
tige drifter, Ursulas angst til alle menneskers fø*
lelse av gru og avmakt under deres herredømme.
Det går som et ledemotiv gjennem hans dikt —
kulminerer i de fantasifulle og rystende vers om
skilpaddene som han gjør til hellige tegn for
livets korsfestelse i kjønnets pine. Sjelden virker
det overbevisende, når Lawrence forsøker å tvinge
det folkeferd som hans fantasi gav livet, til å
realisere det Lawrence’ske evangelium om en ny,
frelsende art av hengivelse — en mørk og mystisk
blodets kommunion som er uttrykk like meget for
døds* og tilintetgjørelsesdriften i menneskene som
for livsviljen i dem. Men Lawrence drømte om
en seksuel akt, hvori individene dør fra sitt gamle
jeg og blir gjenfødt til nytt liv, hver som sin egen
sjels herre, men forbundet med maken i inderlig
ømhet, frelst fra alt det i kjønnsfølelsen som er
maktbrynde, renset fra alle de elementer av smålig
forfengelighet som nu engang inngår i all erotikk,
men med sin mannlige eller kvinnelige selvbe*
vissthet potensert —. Det var noe slikt han vilde
tro på. Men det folkeferd som lever i hans
bøker er i evig oprør mot hans nye religion —
utemmelig håndsky, bittre og mistenksomme menn
og kvinner som ikke kan gi sig hen til et annet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
