Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer på Gotland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
196
årene og fikk blandt annet se hvordan en død
høvding blev begravet i sitt skib. Haremskulturens
mann har sett med kjølig forundring på barbare*
nes primitive seder: hvordan en rekke av den
dødes venner tar den unge kvinnen som skal følge
ham som hans dødsbrud og har omgang med
henne på brudgommens vegne, først inne i sine
egne telter, og til slutt i det teltet på skibet hvor
liket ligger. Derefter hjelper et par av dem brude*
førersken, «dødsengelen» kalles hun, med å kvele
piken, og til slutt blir skibet stukket i brand. —
Det er vel sannsynlig at Ibn Fadlån har misopfat*
tet ett og annet av det som han så — at pikens
motstand, da hun skulde gå inn til den døde i
teltet ikke skyldtes redsel, men betydde brudens
ceremonielle vegring mot å bli lagt i brudesengen.
Men hans skildring gir et levende billede av en
slik bålferd i skib — en vill og høitidelig hegra*
velsesritus, med ceremonier som vel alt den gan*
gen var eldgamle, overlevert frå folkets grå urtid,
og innleiret som fossiler i de skikker hvormed de
moderne vikinger og slavehandlere i nybyen i Russ*
land feiret en ung manns bortferd til de fremfarne
fedrenes land.
Fra jernalderen er de store gravfelter hvor slekt
efter slekt har jordet sine døde. Ofte ligger de
inntil bronsealdersgravene: en bygd eller en slekt
har brukt den samme begravelsesplass i uminne*
lige tider. Noen av gravene fra ca. 300 år før
inntil Kristi fødsels tider er svært vakre og forsig*
gjorte: over den dødes aske er der kastet op en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
