Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer på Gotland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
199
et eksempel på noe som vi kan iaktta i så mange
forhold. Den katolske Kirke bekreftet virkelig me*
get i det førkristne hedenskaps tankegang, fordi
denne tankegang allerede hadde opfattet noe av
det enkelte individs dype sammenheng med sine
medmennesker, seiv om medmennesker i hedensk
tid bare betydde slekten, klassen og stammen, og
av samfundet mellem de levende og de døde.
Protestantismen var fra første ferd av, og uten at
protestantene seiv i den første tiden hadde noen
anelse om det, i pakt med en avkristnet menne*
skeslekts individualisme. Idet den henviste men*
neskene til deres egen samvittighet, uten noen
ufeilbar autoritet ved siden av, som samvittighetens
avgjørelser kunde konfronteres med, blev det alt*
for lett for menneskene, som ved arvesynden alle
er født med anlegget for egoisme og selvdyrkelse,
å ta egoismens impulser for samvittighetens stemme
— til det blev som enslags stilltiende godkjent
maksim, at vi er nu alle oss seiv nærmest da —.
Den utvikling som var dømt til å ende slik, blev
ikke minst innledet da reformatorene hevdet som
et dogme, at døden skiller oss fra de døde som
et jernteppe; det nytter ikke oss åbe for våre døde,
og de hellige døde kan ikke hjelpe oss med sine
forbønner. En annen sak er det at menneskenes
hjerter uavlatelig har trodd anderledes; til tross for
det protestantiske dogme har det alltid vært mødre
som trodde at deres døde barn så ned på dem fra Guds
farsfavn, og barn som var visse på at deres mors
kjærlighet fulgte dem seiv når moren var gått bort.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
