Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Innledning.
III
bare antydet, gudekampene i Iliaden er skildret fullstendig, men vi
er ikke i tvil om hvem av dem er mektigst. Når Roland i døden
som den edle vasall rekker sin hanske op mot seigneur Dieu, er
det en sublim scene med en høitrekkende menneskelighet, hvortil
Homer ikke har noget tilsvarende.
Helt forskjellig er den jødiske kultur. Spengler har i sitt berømte
verk „Untergang des Abendlandes" sammenstillet den med arabernes
og persernes til en kulturgruppe, hvor opfatningen i alle forhold er
religiøst preget. Guddommen gjennemtrenger alt, Gud opfyller hele
verden. Man behøver bare å lese salme 104 for å føle hvor
guddommen her er velde og makt. Deres stater er trossamfund, deres
konger er guddommelige. Deres liv bøier sig — inn i det
aller-minste — under Guds lov. Gud taler selv gjennem deres profeter.
Det er ørkenrandens folk, gjennem lidenskapens brus tegner
verden sig for dem som en hildring, et fata morgana. Stilen blir
aldrig trett, der er gjentagelse på gjentagelse, enkelthetene tar
makten fra helheten. Billeder og lignelser styrter frem med plutselig
kraft, inntrykkene skifter ustanselig. Med den jødiske ånd er vi
kommet i forbindelse ved kristendommen, og kristendommens store
bud: „Søker først Guds rike!“ synes for vår jordbundne kultur med
dens trang til kraftutfoldelse et såre vanskelig bud å opfylle. Men
der hvor vår ånd fornemmer løftningens makt i sig, der blir
forbundet med den jødiske ånd levende for oss. Og hvor vi har trang
til klarhet, renhet, forenkling og overblikk der søker vi våre mønstre
hos grekerne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
