Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aten. Den greske tragedie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Evripides: Medeia. Hippolytos.
55
Den unge uskyldige Ion lever i Apollons tempel i Delfi, han
vet at han er hittebarn. Han elsker helligdommen som sitt hjem.
Dit kommer kong Xutos og hans hustru Kreusa fra Aten og søker
råd fordi de er barnløse. Men Kreusa har sin hemmelighet. Guden
Apollon gjorde henne med tvang til sin, hun fødte i hemmelighet
en gutt, men hun utsatte ham selv. Hun hater Apollon, som Ion
elsker ham. De møtes og forteller, spør og svarer, og vi skjønner
at det er mor og sønn som møtes; men de gjenkjenner ikke
hverandre og skilles. Så kommer Xutos ut fra templet. Han omfavner
Ion som sin sønn. Apollon hadde sagt at den første han skulde
møte, skulde være hans sønn, og han er henrykt over å ha fått en
voksen og vakker sønn. Hvordan fikk han ham? Jo, ved en
Bakkosfest for en snes år siden var han nok i lag med en kvinne,
hvem det så var. Var han da drukken? Å ja, vinen hadde virket
godt på hele følget. Men han er lykkelig over at nu har
begivenheten ført til så vakkert resultat, og nu skal det feires med et
høi-tidelig gilde. Men Kreusa harmes og hisses av sin fosterfar til ikke
å tåle det. Hun blander gift i det kostelige beger og sender det
som æresgave til Ion. Moren vil drepe sin sønn. Men tjeneren
støter begeret, vinen blir slått ut, en due flyr til, drikker den spilte
vin og dør i krampetrekninger. Da ser alle at det var gift. Ion
styrter ut mot Kreusa, sønnen drar dolken mot sin mor. Men da
trer prestinnen ut, byder fred, viser den kurv og de klær, hvori de
fant Ion. Her i siste øieblikk har Apollon gitt Kreusa tilbake den
sønn hun fødte ham. .Mor og sønn favnes. Skal de nu fortelle det
til Xutos og formørke hans glede? Nei la ham bare bli i den tro
at Ion er hans sønn. Så slutter alt i lykke og glede for alle
parter. Men tragediens verdighet er unektelig krenket både ved
handlingen og ved slutningen, og optrinet ved Bakkosfesten minner mere
om den nye attiske komedie enn om tragedien. Man har sagt at
Evripides ikke bare er tragiker, men også far til den nye komedie.
Så overraskende er Evripides, og det er ikke bare i dramaets
handling at han overrasker. Han elsker det plutselige i karakteren,
det spreng i sjelen som løfter mennesket ut over det normale. Oppe
på klippen står den unge Evadne, nedenunder brenner hennes manns
likbål. Hun jubler op, hun fryder sig over å skulle forenes med
ham i døden. De roper forferdet til henne, hun hører ikke på dem,
med et spring fra klippen er hun midt i bålets luer. Skjønnest har
dog Evripides skildret denne plutselige løftning ut over sig selv i
sitt ufullendte efterlatte mesterverk, Ifigeneia i Avlis. Ifigeneia skal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
