Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aten. Den greske tragedie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60
Den greske tragedie.
herrene. Ryktet går at Kassandra, seersken, Apollons
jomfruprest-inne, skal bli frille for Agamemnon. Hun kommer, — og i vill
jubel! Smykk mig til bryllup! Tred dansen! Min jomfrukrans får
jeg ofre! Jeg skal være kongebrud! — De fatter ikke. Da kommer
det: Jeg har sett det. Det biir undergang for dem. Jeg må med i
undergangen. Men det er våre fienders undergang! — Odyssevs
kommer og sier at Hektors lille sønn må drepes; forgjeves
bønnfaller hans mor. Statskløkt krever at han ikke får leve. Gir hun
ham fra sig, får hun lov å begrave ham. I en hjerteskjærende
scene trykker Andromake for siste gang sitt barn til sitt bryst, for
siste gang kysser hun det; så gir hun det til morderen. Mordet
blir fullbyrdet, på Hektors skjold biir Hektors barn stedd til den
siste hvile. Så tendes ild på Troja, så drives kvinnene til skibene,
til slaveri. Uvilkårlig må man tenke, Troja er Melos. Dikteren
som hadde forkynt at Aten betydde de svakes vern mot vold,
er fortvilet til bunnen av sitt hjerte over at hans fedrestad har
plettet sin ære ved denne voldsferd.
Evripides blev ensom. Han tydde inn blandt sine bøker, han
hadde den første boksamling i Aten. Eller han satt i en hule på
Salamis og så mot sin fedreby. Hans tanker syntes å ville nekte
virkeligheten. Ifigeneia er ikke ofret i Avlis, hun er ført i en sky
til taurierne ved Sortehavet, der gjenfinner Orestes, hennes bror, henne,
hun frir ham fra døden og de drager hjem (Ifigeneia i Tauris). —
Det er bare et skyggebillede av Helena som Paris førte til Troja og
som akaier og troer kjempet om i ti år. Menelaos kommer med
det værslått til Egypten. Dit har Hermes ført den rette Helena,
hun er blitt sin mann tro. Skyggebilledet forsvinner, Menelaos og
Helena møtes og det lykkes dem å undslippe (Helena). Men hatet
til virkeligheten grep dypere. I Orestes utstiller dikteren livets
ussel-het og slår så foraktelig en strek over det hele.
Orestes ligger syk av sjokket ved modermordet, Elektra pleier
ham. De er truet, for byens folkeforsamling vil dømme
modermorderen til steningsdød. Nu kommer Menelaos til dem med Helena
og sin datter Hermione. Skjærende er dette besøk skildret. Det
er utenpå-deltagelse, så pen og likegyldig at det isner. Menelaos lover
å gjøre hvad han kan for ham, men — Og se: hevneren kommer,
Klytaimestras far; han raser mot sin dattersønn. Det biir en
turnering av taler. Den gamle er den ubøielige moral. Klytaimestra
fortjente nok døden, men modermorderen skal stenes ihjel. Orestes
forsvarer sig med at han har fulgt Apollons bud. Forgjeves! Den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
