Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aten. Den greske tragedie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Evripides: Bruddet med Aten.
61
gamle forbyr Menelaos å redde ham. Så lar Orestes alle overtalelser
spille overfor Menelaos. Hans far Agamemnons minne, alt hvad han
ofret for Menelaos — Orestes’ egen nød — det er jo bare sitt liv han
ber ham om å redde. Menelaos viker unda: makt kan han ikke bruke,
han vil prøve å overtale, men alt er usikkert, man må bøie sig for
skjebnen. Han går og Orestes raser mot uslingen. Så får vi høre
om folkeforsamlingen og dens talere — det er som en
folkeforsamling i Aten. Orestes taler sin egen sak, — man hører på ham, men
det biir dog til dødsdom. Så er talernes tid forbi; forbrytelsen og
vanviddets stund, hevnens stund er inne. Orestes og hans venn
Pylades trenger inn for å myrde Helena. Man hører hennes
døds-skrik. Hennes frygiske slave kommer ut, vettskremt, og beretter i
en arie. Det er orientalerens stil, billeder, gjentagelser,
omskrivninger, forsikringer, utrop. For første gang i Europas diktning er
orientaleren her skildret som orientaler. Uendelig er denne skildring i
sin østerlandske overfylde, sin fantastiske utmåling. Og den skal
skildre det utrolige: mellem deres hender forsvinner Helena. Det
fryktelige og det fantastiske biir umiddelbart nærværende i denne
østerlandske skildring, for orientalerens sinn står det overnaturlige
nærmere enn nogen europeers. — Forbrytelse avler forbrytelse. For
å tvinge Menelaos til å tilgi alt og innrømme alt, bemektiger Orestes
og Pylades sig Hermione. Orestes taler til Menelaos oppe fra muren,
han står med dolken draget og piken i armen. Men så åpenbarer
Apollon sig og roper: stans! Alt forklares, alt forsones. Helena
er steget op til gudene, Orestes skal bli gift med Hermione, som
han holder dolken draget mot. Så er alt forsvunnet og forgjeves;
men vi har sett det i all sin forferdelighet — akkurat som i
Strind-bergs Dødsdansen. Den kjølige vennlighet, den store taleturnering,
den vanvittige forbrytelse, — det hele er ingenting. Virkeligheten
har bare lekt en redselsfull lek med menneskene. Nu er den
ikke mere.
Enn mere skulde det fantastiske seire hos Evripides. Han drog
til Makedonia og møtte der den trakiske Dionysoskult i dens
barbariske villhet. Impulsiv som han var, blev han grepen derav, og
i hans efterlatte tragedie Bakkantinnene vender den attiske tragedie
tilbake til sitt utgangspunkt, Dionysos. Et nytt Dionysosbad har den
fått. Dens gamle preg var temmelig avslitt hos Evripides.
Korsangene hadde løsrevet sig fra handlingen. Der er korsange som
synes å være det rene pliktarbeide for ham. Men handlingen i
dette siste drama foregår i en gullregn av korsanger. Og det
5 — Bing. 1.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
