Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den greske prosalitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Filosofi og talekunst.
93
Aristoteles i at den vakte frykt
og medlidenhet; disse
lidenskaper fikk en utladning — en
renselse kaller Aristoteles det
— og sinnet blev lettet derved.
Det er et dunkelt sted i hans
poetik og det er blitt forklart
på mange måter av de
estetiske forfattere.
Imidlertid fikk den attiske
prosa sin mest umiddelbare
virkning gjennem talerne. Der
er bevart verker av 10 attiske
talere. Den attiske veltalenhet
var helt igjennem nøktern, den
argumenterte, den gjorde det
nøiaktig, stilfullt, ofte i
innviklede setninger — Tukydides’
taler er eksempel på det. En
retning med Isokrates som
fører vilde gjøre sproget
melodisk og formskjønt. — Det
slo ikke helt igjennem, men
fortellingen blev naturligere og mere levende, om enn
argumentasjonen bevarte sin faste strenge stil. Høidepunktet i utviklingen gir
så Demostenes (383—322 f. Kr.), som for oss er den siste bærer
av tradisjonen fra Atens storhetstid. Også hos ham er talen ren
og liketil prosa, men gjennemglødet av hans veldige lidenskap, den
kan lynsnart svinge mellem høi patos og svidende hån.
Mesterverket mellem hans taler er den store Tale for Kransen, hvor han
redegjør for hele sin politiske virksomhet. Det er en tragisk
stilling han inntar her, han har kjempet mot makedonerkongens
overmakt, og det er makedonerkongen som har seiret. Demostenes ser
saken med andre øine, han holder sig til at Aten i det ytre ennu
står som den frie stat. Mektigst virker han dog, når han hevder
sin rett til å kjempe den tragiske kamp mot skjebnen. Om man
hadde visst det forut, så måtte staten ikke ha opgitt sin holdning,
så sant som den brydde sig om sin ære, sin fortid og om
historiens dom. Hvordan kunde vi se folk i øinene, om alt var endt
som nu, om Filip var blitt alles fører og det hadde været andre og
7 — Bing. I.
Demostenes. Vatikanet, Rom.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
