Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den greske prosalitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92
Den greske prosalitteratur.
Aristoteles. Hofmuseum, Wien.
Xenofon fortsatte Tukydides’
historie, han skrev et
Symposion og en Sokrates’
forsvarstale efter Platon, og
samlet tradisjoner om Sokrates
og hans samtaler. Det er
hverken Tukydides’ kritiske
intelligens eller Platons ånd
som møter oss her. Men i
emner som ligger mere for
ham, virker Xenofon
tiltalende. Mest bekjent er hans
Anabasis, skildring av den
yngre Kyros’ tog og
nederlag og de 10000 grekeres
tilbaketog gjennem perserriket;
det er altsammen naturlig og
troverdig skildret.
Platons store efterfølger
blandt filosofene er
Aristoteles (384—322 f. Kr.). Han
er den store metodiske
forsker. „Platon er tenkeren,
Aristoteles det videnskapelige geni"! (A. Aall). Hans ry fikk Filip
av Makedonia til å velge ham til lærer for sin sønn Alexander, så
filosofiens nyskaper blev lærer for den hersker som omskapte
ver-densutviklingen. — Aristoteles’ tanke står erfaringens verden
nærmere enn Platon. Han observerer, ordner, overskuer og dømmer.
Hans granskning nådde ut over mangfoldige emner, og i hvert av
dem gjør han epokegjørende iakttagelser. Han regulerer logikken,
navnlig er hans lære om den riktige slutning betydelig, han opstiller
i naturvidenskapen skillet mellem organisk og uorganisk verden.
Han behandlet etik, psykologi, samfundslære, og for de store
verdensproblemer gjorde han rede i sin metafysikk, — navnet er blitt
stående, men det betyr bare at denne bok i rekken av Aristoteles’
’ erker kommer efter de naturvidenskapelige (fysiske) skrifter. Men
Aristoteles tilhører mere videnskapens historie enn litteraturens. Hans
innflytelse blev umådelig, og i middelalderen var han den ufeilbare
filosofiske autoritet. For litteraturen har han især betydning ved sin
Poetik. Derav er avsnittet om tragedien bevart. Tragediens virkning så
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>