Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den latinske litteraturs fremvekst og gullalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Plautus.
101
opvise et fullkomment kunstverk. Der blir således et misforhold
mellem dens store historiske betydning og dens ringe verdi i sig selv.
Romerne var et fantasiløst folk, deres religion går op i kulthandlinger,
den skaper ingen myter. Og det er fantasiens makt som vi først og
fremst savner i den romerske litteratur. Men den har stil og holdning,
og den er gått inn som et umistelig ledd i den europeiske kultur.
Romerne tilegnet sig ved oversettelse og bearbeidelse det som
de fant hos grekerne. Ganske visst søkte de også å danne sine
egne motiver efter de fremmede mønster, de skapte en romersk
tragedie og komedie, men disse forsøk er gått tapt. Og særlig må
litteraturhistorien beklage tapet av den dikter som først skapte den
romerske satire, — for satiren var den eneste diktart som var oprinde-
Romerske teaterbilletter.
I Italia er der funnet talrike blymerker og elfenbensskiver, som har været benyttet
som teaterbilletter. De stammer fra den romerske keisertid. De er forsynt med
romerske tallbetegnelser og de tilsvarende greske bokstaver.
lig romersk, den er den romerske litteraturs innsats i
verdenslitteraturen. Lucilius’ (180—103 f. Kr.) satire kjenner vi bare av fragmenter.
Det som vi har igjen av den eldste latinske litteratur er
vesentlig den romerske komedie, og som vi kjenner den, er den
oversettelse eller bearbeidelse av den nye attiske komedie. Før man
for en snes år siden fant rester av Menandros’ komedier, kjente man
denne fase av gresk komedie bare fra disse latinske bearbeidelser av
Plautus og Terentius. Det er såre forskjelligartede bearbeidelser og
forskjellen mellem dem forteller oss om den litterære kulturs vekst i Rom.
Titus Maccius Plautus (omkr. 200 f. Kr.) var skuespiller og
som skuespiller blev han teaterdikter. Vi har en 20 stykker av
ham, det er kanskje heller å kalle for et teaters repertoar enn en
dikters verk. Han oversetter gode og slette ting om hverandre, og
på teatermanér skjøter han scener fra et stykke inn i et annet.
Publikum så det gjerne: der blev på den måten mere stoff, mere
innhold, rikere avveksling av scener; at det gikk ut over
sammenhengen, brydde man sig mindre om. — Innholdet viser den nye
greske komedies verden og dens moral. Der er unge forelskede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
