Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den latinske litteraturs fremvekst og gullalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100 Den latinske lifter atur s fremvekst og gullalder.
Romersk teater i rekonstruksjon.
Det romerske teater er ikke annet enn en specieli form av det hellenistiske
greske. Den viktigste forskjell fra det klassiske greske teater består deri at de tre
hoveddeler, tilskuerrum (auditorium), orchestra og skuespillerhus (skënë), var
bygget sammen i én bygning og at der optil veggen av skene var bygget en lav, bred
scene (pulpitum), hvor alle skuespillerne optrådte. Der var derfor ingen sideganger
(parodoi) inn til orchestra, som ikke lenger var nogen „danseplass“ for koret, men
en del av tilskuerrummet med piasser reserveret for senatorene. Orchestra hadde
derfor ikke lenger form av en rund krets, men dannet en halvcirkel likesom resten
av tilskuerrummet, som hevet sig i koncentriske benkerader. En trappe forbandt
orchestra med scenen. Inne i skuespillerhuset var der et påklædningsrum for
skuespillerne, utvendig løp en søjlehall (porticus), en slags foyer, hvor tilskuerne kunde
søke tilflukt under en regnskur. Tilskuerrummet lå jo under åpen himmel, men
kunde også dekkes med store seil som blev utspent mellem master. Mens det
greske teater således viser en rik utvikling med skiftende former så at de
forskjellige stykker krever forskjellig opsettning og opbyggning av scenen, var det romerske
teater i alt vesentlig bygget efter samme system som det moderne. Men de
romerske teaterbygninger var også lenge provisoriske bygninger av tre; det første
stenteater blev bygget av Pompeius. Det blev åpnet 55 f. Kr., men blev først ferdig tre
år senere. To andre stenteatre (det ene var påbegynt av Cæsar) blev ferdige under
Augustus 13 f. Kr. (Meddelt av docent Smith.)
mester. Alltid støtter den romerske litteratur sig til forbilleder hos
grekerne, aldri kommer den til å nå op over dem; den har ikke
noget geni — ingen Aiskylos eller Evripides, ingen Platon, enn si
en historisk diktstrøm som de homeriske sanger. Den kan knapt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
