Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den latinske litteraturs fremvekst og gullalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Talekunst og historieskrivning. 109
stilideal både i samtid og eftertid. Som en sprogets mester blev
Cicero feiret.
Tidens store geni Gajus Julius Cæsar (100—44 f. Kr.) bygget
sitt rike på ruinene av den republikk, Cicero trodde på. Men om
han var hans politiske motstander, hyldet han ham for hans
grunnleggende arbeide for det latinske sprogs formning. Cæsar har lært
av ham, om han ikke følger ham overalt. Hans stil er både lett og
fyldig, i hans verker De bello Gallico („Om den galliske krig“) og
De bello civile („Om borgerkrigen“) er sproget mønstergyldig klart.
Det er statsskrifter hvor han forklarer sig om sine kriger og sitt
forhold overfor motstanderne. De er preget av en statsmanns
sikkerhet og overblikk og tillike av en statsmanns evne til å arrangere
fremstillingen av begivenhetene, så de taler til hans fordel.
Men der reises et stilmønster, som er motsatt Ciceros. Det
gjør Sallustius i sin historieskrivning. Både i sak og i form er
han Ciceros motstander. Han var Cæsars tilhenger og hans
sympati var hos det radikale parti under revolusjonen. Hans bevarede
verker om Catilinas sammensvergelse og om krigen mot Jugurta
viser det. I krigen mot Jugurta kommer det romerske adelspartis
forfall frem; det er først Marius, mannen av folket, som hevder
romersk krigerånd og vinner seiren. Og i grelle trekk skildrer han
Catilinas og hans fellers fordervelse — vel beregnet og med hensikt
for å fri Cæsar for den beskyldning at han hadde nogen forbindelse
med dem. — Det er en urolig tids ånd som viser sig i Sallustius’
verker. Setningene er korte, knappe, trekkene er markerte,
skildringen hvass, dommen avgjørende. Denne Sallustius’ stil blev
forbilledet for den romerske sølvalder, den satte mere pris på den skarpt
formede enkelthet enn på den smukt avrundede helhet.
Under keiser Augustus er det den romerske litteraturs „gullalder".
Det er ikke nettop de store geniers tid, men det er den tid da de
litterære tendenser samles i harmoni. Gresk mønster er nådd,
såvidt det kan nåes i latinsk sprog, og romersk ånd får sitt poetiske
uttrykk. Litteraturen stod høit i anseelse. Man vet om store
belønninger fra keiser Augustus til dikterne, og navnlig samlet hans store
minister Mæcenas sin glimrende krets av diktere om sig, og hans
understøttelser av talenter har gjort hans navn til betegnelse for
en dikterbeskytter.
8 — Bing. 1.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
