Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den latinske litteraturs fremvekst og gullalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110 Den latinske litteraturs fremvekst og gullalder.
Den litteratur som vokser frem under Augustus fortsette rda de
åndsretninger som hadde gjort sig gjeldende under republikken.
Sprogkunsten når sin høieste utvikling og det er Rom, og romersk
helteånd, romersk moralsk styrke og rettlinjethet som litteraturen
forherliger. Augustus’ seier over Antonius og Kleopatra, — det var Roms
seier over Østens fordervelse. Litteraturen kommer da på alle måter
til å skildre og synge om Roms fortid og romerdyd.
Tidens historiker er Livius (59 f. Kr.—17 e. Kr.), han skildrer
Roms historie fra første ferd og til sin egen tid. Av hans verk er
der bare bevaret nogen enkelte deler. Historieskrivningens mønster
var gitt av hellenerne og det var blitt fast; skildringen samlet sig
om de store optrin og av dem skjøt talerne frem som blomster. Det
er retorikken som har herredømmet overalt, og Livius lar endog
sagnkonger og menn fra den grå oldtid holde velformede taler. Det
historiske kildestudium er temmelig lettvint, men Livius er en livlig
forteller og på høidepunktene er hans fremstilling statelig. Romersk
patriotisme og retorisk skildring rekker hverandre hånden, og
verket blev den forherligelse av Rom som tiden krevet.
I diktningen møtes på alle hold det greske mønster og den
romerske ånd. Romer-romantikken er ikke til å undgå, og næsten
med vold trenger den inn hos tidens nobleste dikter Publius
Vergilius Maro (70—19 f. Kr.) Han blev nødt til å skape det verk,
som har stått ned gjennem tidene som det høieste uttrykk for denne
romerånd.
Vergilius begynte med å efterligne Teokritos. Han hadde ved
Mæcenas’ hjelp fått beholde sin fedrene gård. Så lar han to hyrder
op-tre, den ene skal forlate ættegården, den andre skal få bli, og denne
andre er Vergilius selv og han forsikrer om sin takknemlighet i
patetiske uttrykk som ligger langt over hyrdenes sfære. Hans
hyrder er hverken så ekte eller så gratiøse som Teokritos’. Og dog,
Vergilius var landbarn, akerbruk og havestell hadde plass i hans hjerte,
og om dette skrev han sin vakreste diktning: Georgica
(„landbru-ket“). Det er bondeliv han skildrer, men han har skildret det med
idyllisk blidhet og ut av hver skildring i diktet lyser gieden over
naturen.
Men dette var ikke nok. Man vilde ha et romersk epos fra
Vergilius’ hånd. Eldre forfattere hadde skaffet romerne en stamfar
blandt heltene fra Troja. Det var trojaneren Æneas. Vergilius tok ham
til helt, hans epos blev Æneiden, diktet om Æneas, og dikteren
førte ham fra det brennende Troja og til Latium, hvor han som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
