Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Keisertidens latinske og greske litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124
Keisertidens latinske og greske litteratur.
ligger den dog utenfor den litteratur som der her handles om. Den
poetiske litteratur viser derimot opløsningen. Fra øst kommer nye
religioner med et fremmed preg. Mithrasdyrkelsen fra Persia,
kristendommen fra Palestina, Isisdyrkelsen fra Egypten. Mystikk og
ekstase trenger inn i den antikke tankeverden. Den klassiske
klarhet og renhet kan ikke stå sig overfor dette trykk. Nye retninger
kommer frem. Romanen som vi så dukke frem i senantiken,
fortsetter, men gir et forvirret inntrykk. I Lucius Apuleius’
(omkr. 150) Metamorphoses sive De asino aureo („Det gylne esel“),
tidens mest fremtredende roman, blandes krass realisme og mystikk
i et virvar av hendelser, og det munner ut i en ekstatisk tilbedelse
av Isis og i verdensforsakelse. Og op av en av bokens mange
møddinger skyter så den henrivende historie om Amor og Psyke,
et folkeeventyr, omdannet til en allegorisk diktning. Også filosofien
biir mystisk, dens store mester er grekeren Plotinos (omkr. 205—
omkr. 270 e. Kr.), hans idéer har virket på middelalderens mystiske
tenkere. Han dyrker skjønnheten i verden. Men dens skjønnhet
er bare en avglans av tankeverdenens skjønnhet, og til den kan man
bare i ekstase løfte sig op. Men den høieste ekstase når den som
skuer selve urskjønnheten, som er grunnvolden for liv, for fornuft,
for hele tilværelsen. „Han fylles av glad undren, av en frykt som
bever uten å fortære, av sann kjærlighet og heftig lengsel, som får
ham til å forakte det som før for ham var kjærlighet og skjønnhet.
Ti han ser skjønnheten i sig selv, i sin renhet uten noget
legems-hylle, ikke bundet til noget sted, hverken i himmel eller på jord.
Han skuer den evige skjønnhet, den som åpner alle andre tings
ringdans gjennem verden, men som hviler i sig selv, som bare gir og ikke
mottar. Det er urskjønnheten, og den gjør alle som elsker den
skjønne og elskelige “ Det er det salige øieblikk som er livets sum
for dem som oplever det, det er mystikkens seier i menneskets indre.
Mystikken tar videre fart; hos den efterfølgende ny platonske skole
er verden opbygget av mystiske krefter. Det er en ny åndsmakt
som er trådt inn i den antike tenkning og som brytes med den. Vi
skal se hvordan den vokser frem, der hvor vi kan følge den, i den
jødiske litteratur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
