Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den jødiske litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
128
Den jødiske litier atur.
israelitiske ursagn har påfallende slektskap med babyloniske myter
(således Syndflodsagnet). Også med den egyptiske kultur er der
berøring, der er funnet en egyptisk fortelling med samme motiv som
historien om Josef og Potifars hustru. — Siden har jødene under
Perserrikets tid latt persiske religiøse forestillinger komme inn i sin tro.
Men alt hvad de optar, omformer de, gjør det til sitt eget. Og
derved løfter og foredler de det. Deres ånd har større makt enn
de omboende folks. De er det eneste av disse folk, hvis åndsverk
er blitt verdenslitteratur.
Skrift har funnets hos disse vestasiatiske folk fra urgammel tid.
Og hos jødene nevnes allerede en skriver blandt kong Davids
hoffolk. Ut fra optegnelser om kongehuset utviklet historieskrivningen
sig. Vi finner igjen i Samuels bøker en ættesaga om David og hans
slekt, navnlig er stykket om Absalons oprør ypperlig fortalt, og den
er ikke meget yngre enn de begivenheter den skildrer. Den
overgår alt hvad man har av krøniker fra nabofolkene, og den er vel
fire hundre år eldre enn „historiens fader" Herodotos i Hellas.
Allerede før ottehundretallet f. Kr. er slutt, kommer Israels
historie som folk op. Fra den tid stammer den eldste kilde til
folkets oldhistorie. Og her har man kunnet bygge på eldre sagn og
myter om Gud og de første mennesker og om folkets stamfedre.
Det er forskjellige sfærer som åpner sig for oss her. Først
urtiden: Skapelsen, paradiset og syndfloden. Vår tids forskning har
kunnet fremdra bevis for at dette ikke er jødenes alene.
Babyionerne har et beslektet syndflodsagn. Men så meget bedre kan man
se hvor den jødiske ånd har virket skapende her. Hos babyionerne
er det misforståelse og forvirring blandt gudene som volder
syndfloden. Bibelens syndflodsfortelling viser oss bare den ene mektige
Gud, og han fremtrer som den strenge rettferds Gud. Vi ser ham
sende den store flod til straff for menneskenes fordervelse, ser hans
forbarmelse mot Noa, ser ham sette regnbuen som et paktens tegn
for den nye slekt. Motivet stammer nok fra babyionerne. Men hos
jødene fyller den ene Gud det hele, mektigere enn alle babyionernes
guder tilhope.
Den andre sfære er patriark-sagnene. De grupperer sig som
legender om hellige steder og hellige skikker. Men
menneskeskikkelsene er tydelige, sagnet har formet den gamle alltid lydige
Gudsdyrker Abraham og den smidige, utholdende Jakob. Forholdene i
denne verden er faste, akerbrukets og feavlens patriarkalske ro slår
oss imøte fra disse fortellinger, og som motsetning til folkets egne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
