Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den jødiske litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jahve, Israels gud og verdens gud.
127
Ruiner av en jødisk synagoge. Nordgallilæa.
skal tjene den. Litteraturen blir opbyggelig. Det som diktes er
salmer, og man samler de hellige skrifter, profetenes og de
historiske skrifter. Men historien blir en hellig historie, det er
fortellingen om hvordan Jahve fører sitt folk. Den jødiske synagoge
og dens skriftlærde blir ved siden av presteskapet de ledende.
De ser skriftene som hellige, de arbeider dem sammen, fornyer og
og forøker dem, preger dem stadig mere i sin ånd. Det som
oprindelig var verdslig, opfattes nu som hellig; på det vilkår blir det
bevart. Bevart blir det ofte fra urgammel tid. Folkets tanke og
dets ættekjede når tilbake til at Gud skapte verden og de første
mennesker.
Tiltross for dette sitt hellige særpreg er Israel ikke uten
berøring med sine naboers åndsliv Det har gamle kulturfolk ved siden
av sig, i Babylonia og i Egypten. Og israelitene tror at deres
stamfar Abraham er kommet fra Ur i Kaldea, at Jakob er vandret
med sine til Egypten, og at Moses har ført folket tilbake til
Kanaan. Da man nu i vår tid har fått omfattende kjennskap til
egyptisk og babylonisk kultur, ser man tydelig at Israel her er den
mot-tagende. I den israelitiske lov merker man innvirkning fra
babyloner-kongen Hammurabi’s eldgamle lovgivning (omkr. 2000 f. Kr.), og de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
