Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den jødiske litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
136
Den jødiske titter atur.
bryter hans forkynnelse frem, hård er dommen; hadde der ikke været
igjen en liten rest, da var vi som Sodoma og Gomorrha; men gjennem
mørket kommer der en lysning, en stråle av håp og tro.
Om hverandre bølger her Jesaias skildringer av uretten,
dommen, tilintetgjørelsen, og så igjen håpet for den lille rest med rent
hjerte, freden, lykken, æren. Overgangen er plutselig,
sammenhengen synes brutt. Lysningen tegner sig mystisk: en ny konge
skal fødes av en ung kvinne, hans navn er Immanuel (Gud med
oss), en kvist skal skyte op av Isais (Davids fars) stubb. (Jesaias
tro er knyttet til kongehuset.) Han skal dømme rettferdig, gi de
saktmodige rett, slå de ugudelige. Da skal ulven gresse ved siden
av lammet, og ingen skal gjøre noget ondt på det hellige berg (Sions
berg ved Jerusalem). Dit skal hedningene søke hen, kongen skal
stå som et banner for folkene. — Her har den indre ideale følelse
fått livets styrke, rettferd er blitt makt. Det er Jesaias tro.
Er håpet gåtefullt, så er uretten og dommen over den så
meget tydeligere. Det er den gylne tids brøde, den er alltid
aktuell: det er godsbegjær, det er overdåd. De føier hus til
hus, legger mark til mark. Tidlig om morgenen jager de efter sterk
drikk, de sitter hete av vin om kvelden, cither, harpe, fløite og vin
er deres drikkelag. Derfor skal landet bli øde, fremmede skal
fortære „de fetes“ marker. Ve dem som drar misgjerning i løgnens tau,
som er vise i egne øine, helter i å drikke vin, som for gave
dømmer den urettferdige å være rettferdig og tar den rettferdiges
rettferdighet fra ham! Ikke mindre skarpt skildres kvinnene i dette
gylne selskap. Zions døtre kneiser med nakken, lar øinene løpe
om, tripper og klirrer med sine fotringer. Men Herren skal ta
bort deres smykker og stås og toilettegjenstander — der nevnes
ikke mindre enn 21 av dem. Det skal bli sekk for flagrende kapper,
rep for belter, skurvet hode for kunstig hårkrus, brennemerke for
skjønnhet. — Jesaia vet hvorfra straffen skal komme. Herren kalier
fienden fra jordens ender. Det er Assur, hans hær er fullkommen
i sitt utstyr og fullendt i sin træning Jesaia ser den i hver
enkelthet. „Der er ingen trette og ingen som snakker blandt dem. Han
slumrer ikke, sover ikke. Hans lendebelte går ikke op og hans
skorem ikke istykker. Hans piler er hvesset, alle buer spent,
hans hesters hover kan gjelde for flint, hans vognhjul er som
hvirvelvind. Han brøler som de unge løver, griper sitt rov og bringer
det bort, og der er ingen som reddes." Jesaia ser ødeleggelsen nær:
landet er en ørken, „Zions datter (Jerusalem) er tilbake som en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
