Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den jødiske litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sangenes sang.
145
om en elskov uten lov og regel, som står i pakt med våren, som
får alt til å spire og blomstre og får blodet til å gløde. Der er
sanger om de to ute i natten på duggvåte enger mellem blomster
og grønnende ranker. De priser hverandres skjønnhet, det er
Orientens billedsprog, fremmed og eksotisk virker det på oss i sin
fyrighet, der hvert øieblikk sprenger grensene for det anstendige.
Elskovens brus går gjennem diktene: de skildrer elskovens salighet,
de skildrer også elskovens brand. Den er voldsom som døden, hård
som Hel; dens luer er Jahves luer. — Men der er også muntre
bryllupssanger, hvor bruden titter frem fra den lukkede bærestol
som solen gjennem skyer, hvor hun danser sin sverddans, og hvor
brudgom og brud er konge og dronning og deres sæte opfattes som
en kongetrone — man gjenfinner tilsvarende i Østerland ved
brylluper i nutiden. Der er sanger som gjengir en danslek. Hun venter
med å lukke ham inn — og så er han borte. En ny tur: hun
styrter ut på gaten og ber Jerusalems døtre finne ham, for hun er
fortvilet over at han er borte. Og så kommer det skjelmsk: Min
kjærest er gått til sin have, min kjærest er min og jeg er hans!
— Da er leken sluttet lykkelig. Og stadig lyder det smilende:
Vekk oss ikke, Jerusalems piker! — Det er ekte folkeviser, nogen
meget gamle, fra kongetiden; men sproglig tilhører de det yngste
lag, de har fornyet sin sproglige drakt, slik som folkeviser stadig gjør.
Der står mellem de historiske beretninger og den lyriske
diktning endel poetiske fortellinger, såre forskjellige i ånd og
visstnok forskjellige i tid. På den ene side Rats bok, blid og inderlig,
hvor slektsfølelsen og slektsviljen er alt, hvor alle folkemotsetninger
viker for den: Din Gud skal være min Gud. Og så de fattige
kvinner og den rike mann, en fortelling om den funne slektning, den
gjenreiste slekt, omgitt av naturens fylde, moden aker og grødetunge
aks. På den andre siden Esters bok, full av nasjonalhat og
rase-kamp, mordplaner og hoffintriger, hvor den fremmede blir overlistet
og jødenes triumf feires med hans henrettelse.
Men over dem alle står Jobs bok, her har fortellingen utvidet
sig til det mektigste tankedikt, som gammelhebraisk poesi har
frembragt. Den er innlagt i et gammelt moralsk eventyr om den
fromme Job, som Gud prøvet ved å la ham miste sitt gods og sine
barn, som han slo med sykdom, som blev fristet ved sine venners
tale, men som motstod alle fristelser og ikke falt fra Herren. Så
gav Herren ham det altsammen dobbelt tilbake, og Job døde gammel
og mett av dager. Begynnelse og slutning er en slik prosafortelling,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
