Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kirken og de nye folk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fransk sprog vokser frem.
165
Slaget ved Hastings mellem Vilhelm Erobreren og Harald Godwineson 1066.
Bruddstykke av Bayeux-tapetet, som opbevares i et museum nær ved domkirken i
Bayeux, Normandie. Det er forarbeidet av normanniske arbeidere i tiden efter
slaget ved Hastings.
vikinger erobret og bosatte sig i Normandi. De kom med sitt
nordiske sprog og døpte om stedene i sitt nye land til nordisk, vi får
navn på bekk (bec) og puft (tot), som Cauldebec (Kaldebekk) og
Yvetöt (Ivarpuft) og mange flere nordiske endelser. De innfører
sine guder Thor og Frøi i stedsnavnene Turville, Fréville. Men de
blev snart kristne og under Gangerrolfs sønnesønn måtte
høvding-sønnene sendes ut på landet for å lære sitt gamle nordiske sprog,
i byen Rouen, hertugsetet, talte man bare fransk.
Over i England sitter henimot år 900 kong Alfred. Også han
vil civilisere sitt folk og gjøre det delaktig i den kristelig latinske
kultur. Men han gjør det ved oversettelse til angelsaksisk. Han
oversetter skrifter av pave Gregor den store, Bedas kirkehistorie,
Boëthius’ Trøstebok og den på den tid brukte latinske verdenshistorie
og geografi av en spansk geistlig Orosius. Men han oversetter ikke
bare, han føier inn. I sin Orosius optar han beretning om de
reiser som nordmannen Ohtere (Ottar) gjorde i Nordishavet og
Hvitehavet og hans fortellinger om livet i Nordland. Men denne kultur
biir truet av nordiske vikinger. Alfred må kjempe med danene,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
