Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ridderdiktningen i Frankrike og Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190
Ridder diktningen i F r ankr ike og Tyskland.
Sangen om Aristoteles.
Den lettsindige pike leker hest med den beundrede
filosof. Fra inngangen til domkirken i Lyon.
bergsk Henrik alltid
opsatt på å spille en et
puss, men der er et slikt
humør og slik lystig
fantasi i hans
ondskapsfullhet at man tilgir ham
alt. Det er den franske
lystighet som har tatt
skikkelse i reven, en
kvikkhet, som stikker
og vil stikke, — den ekte
franske bonhomie
ma-licieuse.
Men skjemten
holder sig ikke bare til
dyrene. Der forfattes
lystige historier om
skjelmer der snyter
adstadige borgere og om stjålen elskov og bedragne ektemenn, om
presters og munkers fruentimmerhistorier. Det er de franske fabliaux.
Emnene i disse historier finnes rundt om i verdenslitteraturen. I
sin tid mente man at den hele genre stammet fra Østen, hvor de
finnes hos inderne, og at en stor samling fortellinger hadde vandret
fra folk til folk, og at fortellingene så stadig var blitt lokalisert i det
land hvor de blev fortalt. Men den nyeste forskning hevder at de
fleste franske fabliaux hører hjemme i Frankrike og at genren slik
som den er utformet i sitt vesen er fransk. Det er muntre og ofte
meget uanstendige historier, og de som det går ut over er for det
meste borgerfolk. Men det hender at fortellingen hekter sig inn på
store historiske personer, som den lystige Lai d’Aristote, sangen
om Aristoteles, middelalderens mest beundrede filosof; som så mange
andre fabliau’er vil den vise hvor kvinnelist er uten ende. Den
store Alexander er kommet i skade for å elske en liten lettsindig
pike, og Aristoteles formaner ham og vil så selv tale med piken
nede i haven. Men hun spøker og ler, hun egger og kjeler, og så
får hun filosofen til å legge sig på fire, får bissel og tømmer på ham,
setter sig og leker hest med ham. Alexander ser fra sitt vindu at
filosofien må bøie sig for kvinnens glade ufornuft. Det kan man si
er en spøkefull illustrasjon av kvinnens og kjærlighetens makt, den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
